3. Helse/psykososialt arbeidsmiljø

NAV og Helsedirektoratet foreslo i 2016 et nytt nasjonalt konsept: «HelseIArbeid». Gjennomføring skjer fysisk, og da pandemien traff ønsket bygg- og anleggsnæringen et digitalt verktøy til kunnskap og treningsveiledning for de ansatte. Bransjeprogrammet valgte derfor å utvikle «Bygg Rygg», og teste om det kunne dekke behovet.

Bygg Rygg er en digital opplæringsportal og arbeidsmiljøverktøy tilpasset pc, mobil og nettbrett. Verktøyet gir de ansatte kunnskap og kompetanse til å forebygge og håndtere helseplager og de mest vanlige årsakene til sykefravær og tapt produktivitet. Bygg Rygg består av temamoduler knyttet til muskel- og skjelettplager, ergonomi og psykisk helse. I tillegg er det en egen modul for nøkkelpersoner og ledelse med verktøy og maler knyttet til sykefraværsoppfølging mm.

Life Improvement fikk oppdraget med å utvikle Bygg Rygg, inkludert det faglige innholdet. Bedriftene som tar i bruk verktøyet, må betale lisensavgift. 8 bedrifter har fått støtte av IA-BA til å teste ut verktøyet. Tilbakemeldingene er gode, og flertallet har valgt å videreføre kunnskapen i egen regi ved å ha fokus på trening, forebygging og oppfølging. Halvparten av bedriftene har tegnet lisens på Bygg Rygg etter testperioden. I 2024 hadde følgende bedrifter som testet ut Bygg Rygg fortsatt egen lisens: Nortekk, Skagerak Energi, Hæhre Entreprenør og Backe. 

Konklusjon: Bedriftene som hadde best resultater og opplevde stor nytteverdi kjennetegnes av at de hadde en prosess rundt gjennomføring med forankring av tiltaket og oppfølging av de ansatte underveis. En annen suksessfaktor virker å være å kombinere Bygg Rygg med andre tiltak – de gjorde tiltaket til «sitt eget» utfra spesifikke behov i bedriften og bevisste valg om hva de trodde ville fungere. Et viktig lærepunkt er å ha tydelig eierskap i bedriftens ledelse og en prosess rundt gjennomføringen som sikrer partssamarbeid og involverer ledelse, nøkkelpersoner som tillitsvalgte, verneombud, bedriftshelsetjenesten mm og alle ansatte som omfattes av tiltaket. Dette kan feks være:

• Kartlegging i forkant for kunnskap om hvor skoen trykker
• Tydelig plan og prosess inkl forankring og involvering
• Oppfølging underveis og en plan for videreføring
• Kombinere med fysiske samlinger og/eller andre tiltak

I perioden 2021 – 2022 undersøkte Universitetet i Sørøst-Norge (USN) gjennomførbarhet og opplevd nytteverdi av Bygg Rygg (følgeforskning). Konklusjonene samsvarer med tilbakemeldingene fra bedriftene til IA-BA. Last ned rapporten fra USN (pdf)

Noen av selskapene deler sine erfaringer med Bygg Rygg i denne videoen: 

Kontaktinformasjon:

Life Improvement: https://www.lifeimprovement.no/
Katrine Arntzen Torskog, katrine@lifeimprovement.no, 971 18 410

Se også https://byggrygg.no/

Bransjeprogrammet for bygg og anlegg (IA-BA) gikk sammen med bransjeprogrammene for leverandørindustrien olje og gass og næringsmiddelindustrien for å utvikle et lederkurs: «Basisprogram i ledelse». Det faglige innholdet ble laget av Moment Organisasjon og Ledelse AS i samarbeid med bransjeprogrammene og pilotbedrifter.

Basisprogram i ledelse er et opplæringstiltak som retter seg primært mot linjeledere og mellomledere, med og uten personalansvar. Opplæringsprogrammet skal gi ledere økt kompetanse og trygghet i lederrollen, og er særlig nyttig for nye ledere. Kurset egner seg imidlertid også for dem som har mer erfaring i lederrollen. Alt av kursmateriell er gratis tilgjengelig på nett, og regionale NAV Arbeidslivssentre har i hovedsak fasilitert gjennomføringen.

Sju bedrifter innen bygg og anlegg har fått støtte til uttesting av programmet som består av 5 fysiske samlinger:

Konklusjon: Tilbakemeldingene er i hovedsak positive. Hvorvidt bedriftene har videreført og fulgt opp i egen regi etter uttestingsperioden varierer. Tilbakemeldingene er at lederne er blitt tryggere i rollen og mer bevisste på at ledelse handler om mer enn planlegging og timelister. De har fått verktøy som fungerer i hverdagen, inkludert når det oppstår behov for «den vanskelige samtalen». Videre sier flere av bedriftene at de ikke ville gjennomført tiltaket uten støtte fra IA-BA. 

Basisprogram i ledelse har fått positive tilbakemeldinger også fra bedrifter i de andre bransjeprogrammene, og flere NAV Arbeidslivssentre har god erfaring med å bruke programmet i andre bransjer. Det er også vårt inntrykk at NAV Arbeidslivssentrene har fasilitert gjennomføring i bedriftene på en god måte.

Les om 3 lederes erfaring med Basisprogram i ledelse på idebanken.org.

Webinar om Basisprogram i ledelse: 

Ta kontakt med NAV Arbeidslivssenter i din region.

De digitale modulene er gratis tilgjengelig her:
https://arbinn.nho.no/hms/hr-og-ledelse/arbeidsmiljo-og-ledelse/basisprogram-i-ledelse/

Mens sykefraværet de siste årene har gått opp i bygg- og anleggsnæringen, har takentreprenøren Nortekk klart å snu utviklingen med støtte fra IA bransjeprogrammet. I første omgang (2022) ble sykefraværet redusert til 6,8%. Nedgangen fortsatte i 2023 til 6,2%, og bedriften er tydelig på at dette bare er starten.

Nortekk er en takentreprenør med base på Skedsmokorset. Nortekks 66 ansatte arbeider i ulike avdelinger som service, tømrer, taktekker og blikkenslageravdeling og hele administrasjonen. Yrkene deres er utsatt for slitasje og belastning, spesielt på rygg, knær og skuldre. De ansatte kommer fra mange ulike nasjoner.

Ledelsen i samarbeid med hovedverneombud og tillitsvalgte startet opp et internt prosjekt, kalt FRISKUS i siste kvartal 2021, med støtte fra bransjeprogrammet. Bedriftens høye sykefravær og konsekvenser av det ble drøftet. Det ble fastsatt et felles mål for å redusere sykefraværet gjennom forebyggende tiltak.

Som en del av FRISKUS brukte Nortekk Bygg Rygg for å sette fokus på forebygging av slitasjeskader og redusere sykefraværet i 2022. Vår ambisjon for 2023 var å å styrke det fysiske og psykiske arbeidsmiljøet og i tillegg forsette fokuset på reduksjon av sykefraværet og forebygging av muskel og skjelettplager. Bygg Rygg var da utvidet med en modul for psykisk helse som Nortekk tok i bruk. I tillegg deltok ledere og nøkkelpersoner i bedriften på Basisprogram i ledelse.

Grunnet Bygg Rygg og flere andre tiltak fikk Nortekk redusert sykefraværet betraktelig, spesielt langtidsfraværet. De ansatte kommer kjappere tilbake i jobb etter sykefravær, flere har jobbet gradert eller tilrettelagt enn tidligere.

Utbyttet har vært at hele bedriften nå holder fokuset på forebyggende tiltak gjennom hele prosjektprosessen, fra salg til utførelse. Med intensivt arbeid er det blitt samarbeidet om hvordan lette det fysiske arbeidet, mestre helseplager og utfordringer, samt vise de ansatte hvilke tilgjengelige hjelpemidler som kan benyttes. Dette har gjort at kulturen i bedriften er endret i en positiv retning.

Les artikkelen: Nortekk reduserte sykefraværet

Last ned sluttrapport for del 1 (2022) - (pdf)

Last ned sluttrapport for del 2 (2023) - (pdf)

Bransjeprogrammet for bygg og anlegg (IA-BA) har bidratt til gjennomføring av 25 prosjekter innenfor 3 kategorier: 

1. Ergonomi, trening og forebygging av muskel- og skjelettplager – hovedsakelig Bygg Rygg 
2. Lederutvikling – hovedsakelig Basisprogram i ledelse 
3. Psykososialt arbeidsmiljø og uttesting av psykososiale indikatorer 

Prosjekter som ikke er dekket under Bygg Rygg, Basisprogram i ledelse eller Psykososiale indikatorer:

Ung i Kruse
Kruse-Smith AS fikk også innvilget støtte til et prosjekt med fokus på de unge i bedriften, som var overrepresentert i skadestatistikken. «Ung i Kruse» ble gjennomført med fysiske temasamlinger for ansatte under 26 år. For «Ung i Kruse» rapporterte bedriften: «Prosjektet har blitt svært godt mottatt av de ansatte. Etter endt prosjektperiode meldte de ansatte at de tenkte mer på hvordan de bruker kroppen i løpet av arbeidsdagen, og de planla arbeidsoppgavene på en bedre måte mht å belaste kroppen minst mulig.»

Forebyggende treningsgruppe
Betonmast Røsand AS ønsket å forebygge sykefravær som skyldtes muskel- og skjelettplager, og fikk støtte til prosjektet «Forebyggende treningsgruppe». Treningen startet opp i februar 2020 og fortsatte i egen regi. Bedriften har videreført satsingen, og fra å rette seg kun mot dem som var mest utsatt for fravær, er det blitt et tilbud til alle ansatte. De har god effekt, og skrev i sin sluttrapport: «Medarbeiderne melder også tilbake at dette har ført til en mer bevisst holdning til hvordan de utfører sine arbeidsoppgaver rent ergonomisk. Det har blitt mer fokus på arbeidsstillinger og muskelgrupper. Øvelsene de har utført har også gjort dem sterkere i hverdagen.»

Jobbstrekken
Caverion fikk støtte til et pilotprosjekt for å teste «Jobbstrekken» - et program på 12 minutter 2 ganger i uken utviklet for å forebygge belastningsskader. En viktig del av prosjektet var å undersøke sykefravær og trivsel før, under og etter tiltaket. Etter 3 måneder vurderte Caverion at prosjektet ikke ga ønsket effekt på sykefraværet og stoppet prosjektet.

Ung kampanje
Caverion fikk også støtte til et annet prosjekt – «Ung kampanje» – rettet mot lærlinger og unge ansatte. De så at denne gruppen hadde hyppigere korttidssykefravær, og at dette ofte skyltes livsstilsproblemer som kosthold, dårlig livsrutiner, lite søvn, psykisk lidelse, rusmidler mm. Ungdommene fikk tilbud om 6-ukers interaktivt gruppekurs og 1:1-oppfølging med ernæringsekspert. Deltakerne rapporterte markant forbedring på spørsmål om de våknet uthvilt, ofte spiste frokost, var trøtte etter lunsj, trengte en energiboost, var slitne etter jobb og søvnkvalitet.

Forebyggende arbeidsmiljø
PEAB Anlegg AS – avd. Trondheim fikk støtte til et bedriftsinternt tiltak i 2020. Prosjektet bestod av et arbeidslederkurs for mellomledere i regi av bedriftshelsetjenesten, medarbeiderinvolvering og bruk av HelseIArbeid for å forankre arbeidsmiljøarbeidet hos alle ansatte samt en del for å styrke partssamarbeidet. Bedriften trekker frem følgende resultater i sin sluttrapport: Egenmeldt fravær ble redusert (selv under korona)​ og tettere samarbeid og involvering av andre ved behov (bedriftshelsetjeneste, NAV m.fl.). Resultatet har blitt en bedre sykefraværskultur. Prosjektet er omtalt i en artikkel på idebanken.no: Sammen om sykefraværet.

Forebyggende HMS-arbeid er et viktig element i IA-arbeidet. For å kunne ha en indikasjon på eventuell forbedring eller forverring av arbeidsmiljøet før det realiseres i en statistikk, vil det være nyttig å ha indikatorer som på et tidlig stadium varsler om endringer. En indikator skal være en målbar faktor som kan følges opp regelmessig i bedriften. Denne typen indikatorer eksisterer ikke pr i dag, og prosjektet ville derfor etablere et sett potensielle og relevante indikatorer som kan benyttes av næringen.

Formålet med prosjektet var å etablere indikatorer for tidlig varsling knyttet til psykososialt og organisatorisk arbeidsmiljø:

1. Hvilke faktorer kan gi tidlige indikasjoner på en positiv eller negativ utvikling
2. Hvilke tiltak og virkemidler kan være aktuelle for å få til forbedringer
3. Uttesting av valgte indikatorene i 2 bedrifter​

Prosjektet ble gjennomført av SINTEF med oppstart i 2021 og utprøving medio 2022. Prosjektet ble avsluttet våren 2023, og funn delt i webinar mai 2023.

Konklusjon: SINTEF identifiserte et sett med indikatorer som, ved måling, gir en indikasjon på at arbeidsmiljøet i en bedrift er i endring. Disse er beskrevet i en veileder. For å teste anvendbarheten av dette ble en utprøving gjennomført i to bedrifter, HENT og Solberg Maskin AS, med positivt resultat. En viktig øvelse var å velge et begrenset antall relevante indikatorer fra SINTEFs bruttoliste. Metoden er godt egnet i hht. formålet, men vil for mange bedrifter "konkurrere" med bedriftenes egne medarbeiderundersøkelser.

Last ned veileder (pdf)

Last ned veileder - kortversjon (pdf)

Last ned faktaark og gode råd - presentasjon (pdf)

Grande Entreprenør er en byggentreprenør i Verdal som legger stor vekt på fagkompetanse og egenproduksjon. Av bedriftens 210 ansatte er 170 håndverkere/fagarbeidere. Av disse igjen er ca. 20-25 lærlinger. Man ønsket å rekruttere personell med ulike helsemessige utfordringer, også egne ansatte som er langtidssykemeldte og delvis uføre. Kan en redesignet arbeidsplass føre til at man, ved å ansette en ufaglært, kan frigjøre arbeidsoppgaver som en faglært ønsker å bli fritatt for slik at den faglærte kan fokusere mer på sine faglige oppgaver? Inkluderende Jobbdesign er en metode som bygger på «Ringer i Vannet/NHO» som tar utgangspunkt i arbeidsgivers behov for arbeidskraft, men hvor rekrutteringsgrunnlaget er personer med redusert arbeidsevne. Folk som har falt utenfor arbeidslivet får dermed en viktig mulighet til å komme seg i lønnet arbeid.

Formålet med prosjektet er å se på i hvilken grad metoden «Inkluderende jobbdesign» kan bidra til å løse sider ved rekrutteringsbehovet bedriften opplever, på linje med andre aktører i bransjen. Metoden vil i tillegg til å legge til rette for ansettelse av personer med helsemessige utfordringer også kunne benyttes til å den staben man har på en mer effektiv måte.​

Prosjektet gjennomføres av Grande Entreprenør og er delt i to faser:

1. Fase 1: Mulighetsstudie. Kartlegging av behov og muligheter for alternative arbeidsoppgaver i bedriften. Levert i 2023.
2. Fase 2: Gjennomføre en rekrutteringsprosess basert på nye oppgaver. Startet i 2023, fullføres i 2024.

Konklusjon i forstudie: Det er mulig å gi dem som har falt utenfor i arbeidslivet en mulighet til å komme tilbake.

Last ned prosjektrapport (pdf)

Backe ønsket å måle sin evne til å ivareta mangfoldsaspekter i egen bedrift ved hjelp av «Diversity Index», samt inspirere andre selskaper i næringen til å sette mangfold på dagsorden.

Prosjektet «Kunnskap om inkludering og mangfold - for godt arbeidsmiljø og forebygging av fravær og utestengelse» har hatt som mål å kartlegge mangfoldet hos entreprenøren Backe for å forstå hvordan det håndteres og ledes. Ved hjelp av Diversity Index har prosjektet undersøkt hvordan ansatte fra minoritetsgrupper opplever arbeidsmiljøet sammenlignet med majoritetsgruppen. Det er også kartlagt lederes antakelser om de ansattes opplevelser. Resultatene gir en tilbakemelding på Backes egen modenhet for mangfoldsintegrering. Backe mener funnene er representative for andre norske entreprenører.

Backe fant at organisasjonen hadde lav modenhet for å håndtere mangfold og identifiserte en rekke tiltak for å både mestre det mangfoldet bedriften har – og dra nytte av et større mangfold for å sikre rekruttering, redusere sykefravær og få en større bredde i perspektiver. Rapporten lister opp 10 råd til bygg- og anleggsbedrifter som vil bli bedre på å håndtere mangfold og inkludering.

Prosjektperiode: februar 2024 – oktober 2024

Konklusjon: Vi tror at Backe er representativ for bygg- og anleggsnæringen, følgelig er mangfold og inkludering utfordrende for mange bedrifter. Lav modenhet, manglende kompetanse og holdninger/kultur gjør at mangfold kan bli krevende å håndtere og kan bidra til økt sykefravær og frafall. Første steg er å forstå det mangfoldet bedriften allerede har. Det neste er at bedriften mestrer mangfoldet. Så kan bedriften eventuelt vurdere om den skal søke et større eller mindre mangfold – og hva som kreves av organisasjonen. I konkurransen om å rekruttere og beholde medarbeidere, vil mange bedrifter se seg tjent med å heve kompetansen og bygge en kultur for større mangfold og inkludering. Det finnes flere verktøy for bedrifter som ønsker å sette mangfold på agendaen, feks Diversity index og EBAs e-læringskurs «Mangfoldsdugnaden».

Last ned rapporten (pdf)

Last ned vedlegg – metodebeskrivelse (pdf)

Innebærer digitalisering utfordringer som er brysomme, men som vi likevel mestrer, eller er konsekvensene mer alvorlige og gir seg utslag i sykefravær og/eller frafall?​

Formålet med forstudien var å oppnå kunnskap om

1. Hvordan økt bruk av digitalisering og autonom teknologi i bygg- og anleggsnæringen kan påvirke sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, og 

2. Forutsetninger for at ny teknologi skal bidra til redusert sykefravær og frafall i næringen.

SINTEF intervjuet 12 personer i tre case-prosjekter (byggherre, prosjekterende, entreprenører og underentreprenører) om endringer i arbeidshverdagen som følge av digitalisering med vekt på forhold som har betydning for sykefravær og frafall​.

Prosjektet ble gjennomført  som forstudie i 2021. Bransjeprogrammet valgte å ikke følge opp med et hovedstudium. 

Konklusjon: Digitalisering og bruk av autonom teknologi i bygg og anlegg vil kunne bidra positivt til sikkerhet, helse og arbeidsmiljø, bl.a. ved at digitalisering gir en bedre mulighet for samhandling og kommunikasjon mellom ulike aktører. Sentrale forutsetninger for at ny teknologi skal bidra til reduserte belastninger for arbeidstakerne er opplæring for brukere som skal ta teknologien i bruk, og involvering i forbindelse med innføring av ny teknologi. Det fremkom ingen direkte negative effekter mtp sykefravær eller sikkerhet. Likevel, digitaliseringens konsekvenser for eldre arbeidstakere kan det være interessant å undersøke nærmere.

Last ned prosjektrapport (pdf)

Dysleksi er en vanske med lesing og skriving. Det er anslått at mellom 5 og 10% av befolkningen har dette i større eller mindre grad. Man kan ikke kvitte seg med dysleksien sin, men trening og tilrettelegging kan gjøre hverdagen mye bedre.​

I alle yrker er det nødvendig å kunne tilegne seg informasjon for å kunne utføre jobben på en god og sikker måte, ikke minst det å rapportere utført arbeid. Tradisjonelt foreligger denne informasjonen i skriftlig form. For å gjøre denne informasjonen lettere tilgjengelig for en dyslektiker kan et virkemiddel være å skape en "dysleksivennlig arbeidsplass". Mange bedrifter er allerede i gang. I samarbeid med Maskinentreprenørenes Forbund (MEF) ønsker IA-programmet for bygg og anlegg å gjøre erfaringene fra dette arbeidet tilgjengelig for vår bransje, og på den måten inspirere til å initiere tilsvarende arbeid.​

Fordelene er mange:​

• Den enkelte ansatte får en bedre arbeidsdag gjennom at en slipper å skjule sine utfordringer samt at det letter utførelsen av jobben.​
• Sikkerhet er ofte betinget av at prosedyrer og retningslinjer forstås av alle ansatte. Lange beskrivelser er ikke optimalt.​
• Lese og skrivevansker kan derfor innebære en trussel for sikkerheten på arbeidsplassen, og er trolig en bakenforliggende årsak til sykefravær og frafall i bygg og anlegg. Dette ønsker vi å sette søkelyset på for å bevisstgjøre oss for en eventuell styrket innsats framover i vårt bransjeprogram.
• Og bunnlinjen for bedriften kan ofte bli bedre ved at de som sliter med dysleksi kan bruke all sin kompetanse i jobbutførelsen, og ikke slite med å forstå jobbinstrukser eller rapportere utførelse av jobben. ​

Se opptak av webinaret her  

Målsetting: Bevisstgjøring av ledelse og VO/TV om dysleksi som utfordring og hvordan det kan håndteres på en god måte, både for bedriften og den ansatte.​

Målgruppe: Ledelse på alle nivå i bedriften, HR-enheter, BHT, tillitsvalgte og verneapparat.​

Program:

1. Innledning, IA- bransjeprogrammet for bygg- og anlegg - Presentasjon (pdf)

2. Dysleksi – hvordan oppleves det? v/Julie Brodtkorb, MEF

3. Hva er dysleksi og hva er utfordringen, v/Rita Lie, Dysleksi Norge - Presentasjon (pdf)

4. Hva kan NAV bidra med v/Jon Eyvind Fiske og Lisbeth Hustad, NAV - Presentasjon (pdf)

5. Hva gjøres i bransjeprogrammet for leverandørindustrien, Petter Arnesen - Presentasjon (pdf)

6. Hvordan jobber en bedrift i næringen med dysleksi, v/Anette Ingand, Feiring AS - Presentasjon (pdf)

7. Avslutning, Q&A

Spørsmål fra chatten som ikke ble besvart i webinaret:

Spørsmål: "Finnes det et program for å generere en QR kode inn i en prosedyre som en mobil kan lese opp eller bruke til å oversette til andre språk?"

Svar: Ja, det er mulig og ikke komplisert. Legger man et dokument ut på en nettside, feks via Edge, kan man bare høyreklikke og trykke "opprette QR kode". Verktøy som kan brukes heter text-to-speech, som igjen genererer ut en QR kode. Noen muligheter:

• https://speechify.com/blog/text-to-speech-qr-code/
• https://en.qrtranslator.com/features/voice/

Spørsmål: "Finnes det avvikssystemer som kan bruke stemme istedenfor tekst?"

Svar: I systemet Feiring benytter kan man diktere tekst i alle tekstfelter. Men det er ingen funksjon for å få lest opp teksten som for eksempel det som står som kontrollpunkt i en sjekkliste. Men her finnes det kanskje andre (innebygd i telefonene) tekst-til-tale-funksjoner.