Fagopplæring og en velfungerende lærlingordning er en av de viktigste bærebjelkene for kompetansebygging i byggenæringen. Årlig tar mellom fem og seks tusen et fagbrev eller svennebrev i byggenæringen.

De fleste går to år på skolen og deretter to år i bedrift som lærling. I tillegg er det mulig å starte rett i lære eller gå ett år på skolen og så tre år i lære.

Videre er det mulig å bli både studieforberedt og ta et fagbrev på 4 år. Denne utdanningen foregår i en kontinuerlig veksling mellom skole og bedrift gjennom alle 4 år.

Ved oppstart av læretid inngås det en opplæringskontrakt mellom lærling og bedrift eller opplæringskontor. I tillegg opprettes det en arbeidsavtale mellom bedriften og lærlingen.

For voksne er det mulig å ta et fag/- svennebrev som praksiskandidat. Dette gjelder for de som har fem års allsidig praksis i et lærefag(25% lengre tid enn fastsatt læretid i angjeldende fag).Før man fremstiller seg til fag/- svenneprøve må man ta en nasjonal teoretisk eksamen i lærefaget. Denne retten er regulert i opplæringsloven § 3-5.

Byggenæringen tilbyr også læreplasser for voksne. Dette gjelder for de som har fylt 21 år og de følger de læreplaner som gjelder for lærefaget.

De bedrifter som tar inn lærlinger får et lærlingtilskudd fra det offentlige.

Ønsker du å vite mer om hvordan man blir lærebedrift og de ulike lærlingtilskuddene se her:

Mesterbrevutdanningen er en etablerer- og lederutdanning for håndverkere som ønsker å starte egen bedrift - eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften.

Ordningen bidrar til å:
- Sikre etablering av sunne bedrifter
- Sikre status, styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene
- Ivareta forbrukernes interesser

Mesterbrevordningen er regulert i Lov om mesterbrev og håndverk fra 1986. Nærings og fiskeridepartementet oppnevner et styre sammensatt av partene i arbeidslivet (NHO og LO og nøytral styreleder), for å styre ordningen.

Krav for å starte mesterutdanningen:
- Du må ha fag-/svennebrev i det faget som du vil ta mesterutdanning i.
- Før kursstart i yrkesteori kreves ett års praksis i faget etter avlagt fag-/svenneprøve.

Mesterbrevutdanningen tas som kveldskurs eller via Internett. Utdanningen gis av Folkeuniversitetets avdelinger over hele landet. Mesterbrev kan i noen tilfeller også oppnås gjennom toårig teknisk fagskole.

På grunnlag av realkompetanse (annen utdanning og arbeidspraksis) kan det gis fritak for deler eller hele mesterutdanningen. Det er eget søknadsskjema for realkompetanse.

Krav for å få tildelt mesterbrev og bli mester:
- Være myndig og bosatt i Norge
- Ha fag- eller svennebrev i et mesterfag
- Ha 2 års praksis i faget
- Bestått eksamenene i mesterutdanningen

Når kravene er oppfylt, kan du søke Mesterbrevnemnda om å bli tildelt mesterbrev. Det gjøres på fastlagt søknadsskjema og etter å ha betalt behandlingsgebyr kr. 420.- til Mesterbrev.

Mesterbrevet gir rett til å benytte den lovbeskyttede mestertittelen og mestermerket. Det er i dag ca 12 000 aktive mestere i byggenæringen.

Fagskolen
Fagskolen er, for byggenæringen, en teknisk videreutdanning som bygger på fag-/svennebrev og relevant arbeidserfaring.

Fagskolen tilbyr en praktisk og teoretisk utdanning inndelt i halvårsenheter. Full fagskoleutdanning er fire halvårsenheter det vil si 2 år. Utdanningen kan tas både på fulltid og på deltid.

To års teknisk fagskole gir lederkompetanse, og kan gi mestertittel i tillegg. Fagskolen kan også være en inngangsport til ingeniørutdanning.

Mer informasjon om tekniske fagskoler finnes på Utdanning.no. Her finner du også en oversikt over hvilke studier og fagskoler som til en hver tid har ledige plasser. Trykk her for å se denne oversikten. 

Det er to veier til ingeniørutdanning i byggenæringen. Den ene er å bli studieforberedt gjennom videregående skole og deretter høyskole eller universitet. På noen høyskoler kan en starte på ingeniørutdanning med relevant fag/ svennebrev og praksis som kvalifikasjon (Y- vei).

Den treårige ingeniørutdanningen fører frem til bachelor eksamen og 180 studiepoeng og den femårige ingeniørutdanningen leder frem til mastereksamen og 300 studiepoeng. Det er fullt mulig å gjennomføre den treårige utdanningen først, arbeide noen år og deretter gjennomføre masterstudiet.

Regjeringen etablerte i 2019 treparts bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i kompetanseutvikling innenfor industri- og byggenæring.

Målet med bransjeprogrammene er så utløse kompetanseutvikling som gi økt produktivitet og omstillingsevne, både for bedrift og ansatt.

> Gå til bransjeprogram for industri- og byggenæringen (kompetansenorge.no)

Det lyses våren 2023 ut 15 millioner kroner til utvikling av utdanningstilbud, både praksiskandidat, fagskole, høyskole og universitet. Nytt av året er en særlig satsing på bærekraft gjennom to moduler om energi og to om sirkulære bygg. Les hele utlysingen her (link).

Slik kan din bedrift søke:

En søknad må ha følgende parter: minst to bedrifter, tillitsvalgtrepresentant, utdanningsinstitusjon.

Det er utdanningsinstitusjonen som søker på vegne av partene til Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HKDIR).

Det er partene (BNL, Norsk Industri, Fellesforbundet, Industri Energi, Parat, FLT, NITO, Tekna) som vedtar tildelingen av midlene.

For å gå direkte til søknadsskjema trykk på Søknadsportalen.

Industrifagskolen

Bransjeprogrammet for industri og bygg sprang ut av frontfaget, og det har kommet på plass en rekke etter- og videreutdanningstilbud på alle nivåer de siste årene. Utviklingen skjer raskt og det er fortsatt et stort behov for kompetansepåfyll for flere ansatte innenfor industri- og byggenæringen. Det er ønskelig at både tidligere og nye grupper tar i bruk ordningene, både gjennom tilpasninger og utvidelser av eksisterende utdanningstilbud, og utvikling av nye.

Industrifagskolen er et av tilbudene som har blitt til gjennom bransjeprogrammet. Gjennom Industrifagskolen kan fagskoler søke om midler til drift av korte modulbaserte utdanningstilbud (inntil 30 stp.) øremerket industri- og byggrelaterte fag.

Søker skal være en fagskole med akkrediterte utdanningstilbud innen relevant fagområde. Fagskoler som allerede har søkt om og fått tildelt ramme i første runde, kan søke om ytterligere studieplasser.

Studieplassene kan brukes til:

• Videreføring av utdanningstilbud utviklet via Bransjeprogram for industri og bygg
• Videreføring av utdanningstilbud utviklet gjennom andre bransjeprogram, dersom de er relevant for lokal eller regional industri, byggenæring, eller tilgrensende fagfelt
• Nye modulbaserte utdanningstilbud som er utviklet i samarbeid med relevant aktør i næringslivet etter modell fra bransjeprogram
• Moduler/emner fra eksisterende, akkrediterte utdanningstilbud som dekker bedrifters behov for kompetanse

> Se alle studietilbud innen Industrifagskolen (utdanning.no)

Skoler som tilbyr Industrifagskolen

I 2022 ble det lyst ut 498 studieplasser hos Industrifagskolen med treårig ramme. Neste utlysning kommer etter 2024. Under ser du en oversikt over tildelinger 2022-2024.

Som bedrift kan du kontakte fagskolene og  diskutere hvilke moduler de kan tilby til din bransje!