Udekket kompetansebehov

Nesten 75 prosent av bedriftene i NHO Byggenæringen svarer at de i stor eller noen grad har et udekket kompetansebehov innenfor håndverksfagene. Mens i overkant av halvparten av de spurte bedriftene svarer det samme for ingeniør-tekniske fag.

- Dessverre svarer ikke utdanningssystemet godt nok, verken for næringslivet generelt eller for bygg- og anleggsnæringa spesielt, sier Kjetil Tvedt, direktør for kompetanse i NHO Byggenæringen.

- Våre medlemmer får ikke tak i lærlinger fordi det er for få klasser på byggfag, og vi mangler ingeniører og IKT-kompetanse fordi det mangler studieplasser innen tekniske fag på fagskolene, høgskolene og universitetene.

Kompetansebarometeret viser videre at 7 av 10 bedrifter fra NHO Byggenæringen har forsøkt å rekruttere det siste året, uten å få tak i ønsket kompetanse. Det er stor forskjell mellom by og land. Størst mangel på kompetanse er i distriktene.

- Næringen mangler rett og slett kvalifiserte søkere. - Dette er ikke overraskende. Vi vet at flere bransjer, særlig innenfor de mindre håndverksfagene strever med å få opprettet skoletilbud. Kravene til kompetanse øker, mens utdanningstilbudene lokalt ikke greier å henge med, fortsetter Tvedt.

NIFU estimerer at byggenæringen ikke har fått rekruttert så mange som 4600 ansatte som følge av at de ikke finner folk med riktig kompetanse. Innenfor yrkesfagene er klart størst mangel på lærlinger innenfor byggfagene.

- Skal vi ha fagarbeidere som for eksempel håndterer det grønne skiftet må vi dimensjonere utdanningene deretter. Ny opplæringslov som trer i kraft august 2024 sier at fylkeskommunene skal gjøre nettopp det, men dette handler også om økonomi. NHO Byggenæringen mener vi trenger et nasjonalt system for kartlegging av bedriftenes behov for lærlinger, og en målrettet satsing fra regjeringen for at det skal realiseres flere utdanningstilbud innenfor de mindre håndverksfagene, avslutter Tvedt.