Foto: Nicolas Tourrenc
Regjeringen la i dag fram sin Handlingsplan for energieffektivisering. Byggenæringens Landsforening (BNL) kaller planen kraftløs, siden den mangler et tydelig mål og kraftfulle grep for å utløse det store potensialet for energieffektivisering.
- For å løse klimaproblemet og forbedre kraftsituasjonen er energieffektivisering det som raskest kan frigjøre fornybar energi. Tiden er overmoden for et krafttak for energieffektivisering. Regjeringens handlingsplan var ikke det. Nå er det viktig at Stortinget sørger for at det blir satt et tydelig konkret mål for energieffektivisering og at det blir innført kraftfulle grep for å utløse potensialet, sier Guro Hauge, som er bærekraftsdirektør i BNL.
Energikommisjonen la frem sin rapport i februar i år. De peker på at energieffektivisering og lokal energiproduksjon kan frigjøre like mye kraft som vannkraft samt vindkraft til land og til havs til sammen. Kommisjonen peker på at for å løse klimaproblemet og bedre kraftsituasjonen er regjeringen nødt til å gjøre mer av alt raskere – Denne handlingsplanen blir dessverre for lite, for sakte, sier Hauge
Regjeringen foreslår i handlingsplanen å bevilge 180 millioner kroner ekstra til energieffektivisering i statsbudsjettet for 2024. BNL mener dette blir alt for lite
- I fjor utbetalte staten nærmere 33 mrd. kroner i strømstøtte. Strømstøtten hjelper ikke folk til å løse problemet med høyt strømforbruk. For å rulle ut energieffektivisering hadde vi kommet langt med å bruke 6 prosent av strømstøtten til energieffektivisering, fortsetter Hauge.
I handlingsplanen peker regjeringen på noen konkrete virkemidler. – Det er bra at det skal settes egne krav til energieffektivitet ved statlige innkjøp, samt at nye statlige byggprosjekter skal ha minimum passivhusstandard. Vi ser også frem til en gjennomgang av byggteknisk forskrift, og er spesielt glad for at regjeringen vil se på regelverket også for eksisterende bygg, sier Hauge videre.
Regjeringens handlingsplan for energieffektivisering blir ikke lagt frem til behandling i Stortinget. Men den vil trolig bli en del av budsjettforhandlingene som starter om kort tid.
- En kraftfull satsing på energieffektivisering ville vært et kinder-egg som både kunne gitt husholdningene lavere energikostnader, frigjøre mer energi til sårt tiltrengt næringsutvikling i regionene og samtidig sørge for at Norge kommer nærmere klimamålet om 55 prosent utslippskutt. Vi opplever stor oppslutning i Stortinget om en mer ambisiøs politikk for energieffektivisering. Vi forventer at dette blir sentralt i behandlingen av statsbudsjettet for 2024, avslutter Hauge
