Lønnsoppgjøret: Lønnsveksten i industrien som forventet
- TBU-tallene viser at lønnsveksten i industrien ble om lag det som ble anslått i oppgjøret i fjor, sier Øystein Dørum i NHO.Del denne siden:
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene (TBU) la i dag frem sin foreløpige rapport Grunnlaget for inntektsoppgjørene 2022.
– Rapporten viser at lønnsveksten i industrien ble om lag som anslått i mellomoppgjøret i fjor. Samlet var lønnsomheten i industrien uendret i fjor, men forskjellene mellom de ulike næringsgruppene er relativt store. Konkurranseevnen ble svekket som følge av at kronekursen ble styrket, sier sjeføkonom i NHO, Øystein Dørum.
Årslønnsveksten i industrien samlet i NHO-området er foreløpig beregnet til 3 prosent fra 2020 til 2021, mens frontfagsrammen ble anslått til 2,7 prosent ved mellomoppgjøret i 2021. Årslønnsveksten i NHO-bedriftene er foreløpig beregnet til 2¾ prosent for industriarbeidere og til 3¼ prosent for industrifunksjonærer. For industriarbeidere trakk økte utbetalinger av bonus og uregelmessige tillegg opp lønnsveksten med henholdsvis 0,1 og 0,1 prosentpoeng. For industrifunksjonærer var bidragene herfra henholdsvis 0,2 og 0,2 prosentpoeng.
Den akkumulerte årslønnsveksten i de ulike forhandlingsområdene har i perioden etter Holden III-utvalgets utredning i 2013 vært relativt lik på tvers av brede grupper.
- Lønnsveksten i industrien i NHO-området har ligget tett på den rammen som ble anslått av NHO, i forståelse med LO. Dette tilsier at rammen har vært troverdig, samtidig som andre forhandlingsområder ikke har blitt hengende etter, sier Øystein Dørum.
Industriens samlede driftsresultat var i 2021 på nivå med året før. Bak dette skjuler det seg relativt store forskjeller mellom ulike næringsgrupper. I verksteds- og skipsbyggingsindustrien, der mange frontfagsbedrifter hører hjemme, er det foreløpig beregnet et negativt driftsresultat på godt over 6 milliarder kroner. Til sammen utgjør frontfaget, Industrioverenskomsten, 40 prosent av alle industriarbeiderne i NHO-området og litt over 50 prosent av industrifunksjonærene.
Fordelingen av verdiskapingen i industrien mellom arbeid og kapital har vært relativt stabil over tid, slik frontfagsmodellen innebærer. Lønnskostnadsandelen i industrien er foreløpig beregnet til 86 prosent i 2021. Med unntak av 2019 har denne andelen ligget relativt stabilt rundt 85 prosent de siste ti årene.
- Sett over en lenger periode ligger lønnskostnadsandelen nå noe høyere enn snittet de siste 20 årene. Dette betyr at arbeidstakerne har tatt del i den verdiskapingen som skjer i industrien, sier Øystein Dørum.
Etter mange år med sterk svekkelse av konkurransen og en lønnsvekst høyere enn hos våre handelspartnere, bidro en svekkelse av kronen og en lønnskostnadsvekst i Norge mer på linje med våre konkurrentland til at norsk industris kostnadsmessige konkurranseevne ble bedret fra 2013 til 2020. I fjor svekket imidlertid konkurranseevnen seg med 5,5 prosent. Av dette skyldtes nærmere 5 prosentpoeng sterkere kronekurs, mens veksten i timelønnskostnadene var noenlunde lik for norsk industri og industrien i konkurrentlandene.
Det tekniske beregningsutvalget for inntektsoppgjørene, TBU, har nå anslått konsumpris-veksten til 2,6 prosent for 2022. Usikkerheten for anslaget er spesielt knyttet til utviklingen i kronekursen og energiprisene, men også til hvilken grad flaskehalsene i produksjonen av varer og tjenester som gjorde seg gjeldende internasjonalt i 2021, også vil prege 2022. Utvalget vil legge fram et nytt anslag for prisveksten 10. mars.