Samtidig er BNL kritiske til at Regjeringen kun vil videreføre lærlingtilskuddet på nominelt nivå i 2023. Lærlingtilskuddet skal tilsvare kostnadsnivået på en yrkesfaglig skoleplass. Regjeringen velger å hente 105 mill. fra bedrifter med lærlinger neste år, som de istedenfor vil prioritere til andre tiltak innenfor fag- og yrkesopplæring. Lærlingtilskuddet må etter BNLs mening inflasjonsjusteres for å holde følge med kostnadene til ett års skoleplass.
Regjeringen foreslår å styrke fagskolen med 500 studieplasser. Dette er bra, selv om det er for lite til å nå målene i etter- og videreutdanningsreformen.
Det er positivt at regjeringen foreslår og 50 millioner kroner til å styrke utstyrsstipendet for elever som tar yrkesfag. BNL er også meget godt fornøyd med at 22,5 mill. kroner foreslås for å legge til rette for tilgang til rådgiving for lærlinger og 12,5 mill. kroner som legger til rette for ei plikt for kommunene og fylkeskommunene til å sørge for rådgiving for voksne i grunnopplæringa. - Dette er i tråd med innspillene BNL hadde i høringssvaret på NOU-en til Lied-utvalget, som ble til Fullføringsreformen, sier Jørgen Leegaard som er kompetansepolitisk direktør for BNL.
Som følge av at det kommer ny opplæringslov foreslås det også 149. mill. til tilbud om å ta fagbrev for personer som allerede har studie- eller yrkeskompetanse. Det støtter BNL.
BNL er også fornøyd med at Bransjeprogram "Industri og bygg" fortsetter i 2023, Dette er et viktig verktøy for partene og myndighetene til å utvikle relevante etter- og videreutdanningstilbud for næringene, og det vil gi et nødvending kompetanseløft for mange av næringens ansatte.