Grunnbemanningen øker i byggenæringen

Publisert

Moment Studio

I en ny undersøkelse fra Opinion utført for Byggenæringens Landsforening (BNL) kommer det frem at over halvparten av bedriftene i BNL har økt antall fast ansatte, siden innstrammingene i regelverket ble innført i 2019.

Undersøkelsen viser videre at 44 prosent av bedriftene sier at forbud mot innleie vil få negative konsekvenser i form av lavere lønnsomhet og større risiko for permitteringer/oppsigelserFlere bedrifter melder at de vil bli mer forsiktige med å ta inn lærlinger grunnet økt usikkerhet og redusert tilgang på arbeidskraft.  

 – La regelverket få virke, utviklingen går i riktig retning, og det er et sjansespill med et så inngripende tiltak som forbud mot innleie. Det virker mot sin hensikt og gir permitteringer og færre arbeidsplasser, sier BNLs adm. direktør Nina Solli. Opinions undersøkelse viser at andelen innleide fagarbeidere blant BNLs medlemsmasse ligger på 12 prosent. 55 prosent av medlemmene melder også at antall fast ansatte har økt siden 2019. Gjennomsnittlig økning er 10 ansatte blant de som har hatt en økning. 

 BNL støtter regjeringens mål om flest mulig faste hele stillinger. Regjeringen har imidlertid fremmet en rekke forslag for innstramming i regelverket for innleie fra bemanningsbyrå. De viktigste forslagene er: 1) Forbud mot innleie fra bemanningsbyrå til bygningsarbeid på byggeplasser i Oslo, Viken og tidligere Vestfold samt 2) Opphevelse av adgangen til innleie ved arbeid av midlertidig karakter.  

Siden forslaget om forbud mot innleie ble presentert i januar har verden endret seg dramatisk, også for byggenæringen, som opplever svært usikre tider. Det er for mange virksomheter svært vanskelig å få tak i kvalifisert personell etter pandemien. Det er krig i Europa, forsinkelser og kraftig prisstigning på råvarer og andre leveranser, energikostnader som har gått i taket, samtidig som staten foreslår å kutte bygg- og samferdselsprosjekter og Norges Bank varsler kraftig økning i renten. - Samlet sett gir dette en byggenæring på vei inn i den perfekte stormen. Forbudet mot innleie er det diametralt motsatte av den fleksibiliteten næringen trenger i usikre tider. Det er en kollektiv avstraffelse av en hel næring for de useriøse aktørenes handlinger, sier Nina Solli i en kommentar til Opinions undersøkelse. 

De tre mest sannsynlige alternativene til innleie for BNLs medlemmer er økt bruk av midlertidige ansettelser (21 prosent), økt bruk av underleverandører (19 prosent) eller økt bruk av overtid (15 prosent). 8 prosent varsler en økning i antall fast ansatte dersom forbudet kommer på plass. Blant BNLs medlemmer oppgir totalt 44 prosent at det er sannsynlig at innstrammingene for innleie vil få negative konsekvenser for virksomheten. Blant disse oppgis det at et innleieforbud vil føre til følgende: lavere lønnsomhet (51 prosent), nedbemanning (49 prosent), permittering (30 prosent), tap av kompetanse (27 prosent og færre lærlinger (25 prosent).  

Opinions undersøkelse viser også at 2 av 3 virksomheter sier at det hender at de benytter innleid arbeidskraft i prosjekter. Undersøkelsen viser videre at av medlemsbedriftene som oppgir at de benytter innleie sier 68 prosent at de leier inn fra bemanningsselskap, mens 56 prosent oppgir at de leier inn fra andre produksjonsbedrifter. – Mange bedrifter kan ikke leie inn fra andre produksjonsbedrifter, fordi det er mangel på arbeidskraft og det ofte er mye byggeaktivitet i samme område, og få om noen har noen ressurser å leie ut, sier Solli. 

- Byggenæringen er en prosjektbasert næring, og mange av prosjektene strekker seg over flere år.Bedriftene i vår næring har rigget seg til de pågående og nye prosjekter basert på eksisterende rammebetingelser, hvorav mulighet for innleie har gitt bedriftene den nødvendige fleksibiliteten til å levere på det samfunnsoppdraget vi har, nemlig å bygge det moderne Norge. Med forbudet rives denne forutsetningen i biter, hvilket vil gi en svakere byggenæring over tid. Forbudet vil ha omfattende samfunnsmessige konsekvenser og føre til omgåelser som er ødeleggende for det seriøse arbeidslivet, som er det motsatte av det Regjeringen ønsker seg i Hurdalsplattformen, avslutter Solli.