Jon Sandnes, adm. dir i BNL. Foto: Moment studio.
Byggenæringen er en viktig aktør for å få ned klimagassutslippene. Klimakur 2030 peker blant annet på offentlige innkjøp og elektrifisering. Gode gjennomtenkte bestillinger i dialog med næringen vil være viktig for en raskt og forutsigbar utvikling, sier Jon Sandnes, adm. dir i BNL.
Fredag 31. januar la Miljødirektoratet fram Klimakur 2030 sammen med Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova. Målet er 40 prosent kutt i 2030 og klimanøytralitet i 2050, som i EU.
Klimakur er en analyse over potensialet for å redusere klimagassutslippene i ikke-kvotepliktig sektor og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.
Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg. Størsteparten av industriens, olje- og gassektoren og flyindustrien er kvotepliktige, og er derfor ikke med i denne analysen. Det vil si at Klimakur ser på omkring halvparten av de norske utslippene.
Hele 60 forskjellige tiltak er analysert og kostnadsberegnet.
– Innenfor områder som er av spesiell interesse for bygg og anlegg er det sett på hvordan man kan redusere utslippene fra ikke-veigående maskiner og utstyr (ref fossilfrie/utslippsfrie byggeplasser), kutt i utslipp fra oppvarming av bygg (f eks fossil gass), reduserte utslipp fra HFK-gasser i varme- og kjøleanlegg, reduserte utslipp fra varetransport mm. I den industrien som er omtalt (herunder ikke-kvotepliktig byggevareindustri og asfaltindustri) er konvertering av energi fra fossil til fornybar et av de viktigste tiltakene samt energieffektivisering og utvikling av ny teknolog for å få ned prosessutslippene. Karbonfangst og lagring er også omtalt. Økt tilgang (og pris) på den mest bærekraftige biobaserte energien vil bli viktig i en overgangsfase fra fossilt i utslippsfritt, spesielt for tunge anleggsmaskiner og kjøretøy.
En tredjedel av kuttene som ekspertene har funnet fram til, handler om elektrifisering. Det er fortsatt også behov for teknologisk utvikling spesielt på batterifronten til maskinparken. Dette kommer ikke uten at det blir i større grad etterspurt enn det gjør i dag, sier Sandnes videre.
Klimakur 2030 skal på høring. Deretter vil regjeringen komme med sin plan for utslippskutt.
– BNL skal ta seg tid til å gå grundig gjennom rapporten og delta i høringen, avslutter Sandnes.
