Hovedavtalen LO/NHO

Hovedavtalene inneholder de grunnleggende spillereglene i arbeidslivet. Her finnes de generelle bestemmelsene om forhandlings- og samarbeidsforhold mellom arbeidsgivere og arbeidstakere. I tillegg tar Hovedavtalen for seg de ansattes medbestemmelsesrett.

Hovedavtalene regulerer en rekke forhold som ikke er lovfestede, men den tar i motsetning til overenskomstene, ikke for seg lønn og andre arbeidsbetingelser. Det er viktig å merke seg at hovedavtalen kun gjelder på arbeidsplasser der det mellom partene er inngått tariffavtale.

I Norge inngår hovedavtalen som del 1 i alle tariffavtaler, men den har lengre løpetid enn overenskomsten (tariffavtalens del 2) som gjerne reforhandles hver annet år under tariffoppgjøret. Hovedavtalen revideres i motsetning til denne, normalt hvert fjerde år. Den er dermed ikke del av tariffoppgjørene.

Hovedavtalene revideres i egne forhandlingsrunder der det fra partenes side ikke er adgang til å bruke streik eller lockout for å tvinge gjennom krav. Fredsplikten under revisjonen av hovedavtalene er imidlertid ikke absolutt. Dersom det ikke oppnåes enighet mellom partene under revisjonen, kan den ene parten velge å bringe forhandlingene om hovedavtalen inn som en del av et kommende tariffoppgjør.

Hovedavtalen kalles ofte «arbeidslivets grunnlov». Den ble første gang inngått i 1935, og har senere blitt revidert kontinuerlig. Den siste revisjonen kom i 2014 og går ut ved utgangen av 2017. Hovedavtalen av 1935 fins i to eksemplarer, hos Landsorganisasjonen i Norge (LO) og Næringslivets hovedorganisasjon (NHO). LOs eksemplar av avtalen oppbevares i Arbeiderbevegelsens arkiv og bibliotek i Oslo. Det ble i 2012 tatt opp i Den norske UNESCO-komiteens liste over Norsk kulturarv.

Det har i senere tid kommet til tilleggsavtaler som regulerer eksempelvis deltidsarbeid, likestilling og arbeidsmiljø. Avtaler som ligner på hovedavtalen er også inngått mellom andre organisasjoner, men hovedavtalen er den helt klart største.