Arbeidstakeren har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiveren i en arbeidsgiverperiode den første tiden etter at permitteringen er iverksatt.
Arbeidsgiverperiodens lengde er 10 arbeidsdager ved hel og delvis permittering. Dersom permittering varer over 30 uker, kommer det en ny arbeidsgiverperiode på 5 dager.
Ved hel permittering utbetales ytelse fra arbeidsgiver tilsvarende gjennomsnittlig lønn for en arbeidsdag, og ved delvis permittering skal utbetalingen tilsvare den prosentvise reduksjonen av arbeidstiden den enkelte uke.
Å permittere en arbeidstaker for mindre enn 50 prosent av arbeidstiden, vil være lite praktisk, idet dette gjør at arbeidstakeren ikke vil være berettiget til dagpenger
Skyldes permitteringen brann, ulykker eller naturomstendigheter gjelder det ingen arbeidsgiverperiode og varslingstiden er 2 dager. Arbeidsgiver er heller ikke pliktig til å betale lønn i arbeidsgiverperioden hvis permitteringen skyldes arbeidskamp.
Etter arbeidsgiverperioden har arbeidstakeren krav på dagpenger fra trygden etter folketrygdloven. Det kan være verd å merke seg at rett til dagpenger først oppstår når vanlig arbeidstid er redusert med minst 50%. Retten til dagpenger er tidsbegrenset. En arbeidstaker som i løpet av de siste 18 måneder har vært helt eller delvis permittert uten lønn i 49 uker til sammen, har krav på lønn og annet arbeidsvederlag fra arbeidsgiver for den overskytende periode. Sagt med andre ord når trygdeperioden er utløpt vil arbeidsgiveren være forpliktet til å betale lønn. Dette innebærer at permittering i tradisjonell forstand, med fritak fra lønnsplikten for arbeidsgiveren, ikke kan iverksettes for mer enn 49 uker.