God tilgang på kompetanse

    Tilgang på tilstrekkelig og kompetent arbeidskraft er en forutsetning for verdiskaping. Økte krav til kvalitet, effektivitet og energisparing medfører behov både for flere ansatte med spesifikk fagkompetanse og høy rekruttering til bransjene. Byggenæringen ønsker å være en bidragsyter i den tverrpolitiske ambisjonen om å skape en mer praktisk skole, hvor praktiske ferdigheter må spille en viktigere rolle.

    En styrket fag- og yrkesopplæring
    Både offentlig sektor og privat næringsliv er tydelig på at det er behov for en fortsatt satsing på fag- og yrkesopplæring og høyere yrkesfaglig utdanning frem mot 2030. For å sikre god rekruttering er det nødvendig å styrke de praktiske fagene i barne- og ungdomsskolen.

    NHO Byggenæringen foreslår følgende:

    • Øke innslag av yrkesrettet undervisning i barneskolen.
    • Styrke de praktiske fagene, som sløyd, i grunnskolen.
    • Øke antall studieplasser i fagskolen i tråd med næringslivets behov for
      kompetanse, i alle regioner.
    • Sikre mulighet for at fagskolene kan tilby utdanning gjennom moduler for å
      gjøre det lettere for ansatte i mindre bedrifter å kombinere jobb og skole.
    • Sikre desentralisert yrkesfaglig studietilbud med høy faglig kvalitet, gode
      fasiliteter og oppdatert utstyr som imøtekommer næringslivets behov.
    • Ekstra øremerkede midler til fylkene for å opprette klasser i små håndverksfag, slik at fagene blir søkbare og kan realiseres i de fylker der det er behov.
    • Øke lærlingetilskuddet i tråd med konsumprisindeksen.
    • Realisering av ny modell for utstyrsdeling mellom videregående skoler.
    • Etablere et nasjonalt dimensjoneringsverktøy for kartlegging av behovet for
      lærlinger.
    • Legge til rette for at det yrkesfaglige utdanningstilbudet dimensjoneres etter
      tilgjengelig antall læreplasser og samfunnets behov for kompetanse.

    Fagskole, UH-sektor og FoU som leverer etterspurt kompetanse og kunnskap

    Universitets- og høyskolesektoren må sikre tilgang på rett kompetanse i næringslivet. Det er viktig at samspillet mellom utdanningsinstitusjonene og bedriftene våre styrkes og systematiseres. Utdanningene må bli mer praksisnære og arbeidslivsrelevante. Det er viktig å få på plass den yrkesfaglige  utdanningssøylen, både for å anerkjenne yrkesfagene og etablere en sterkere kobling mellom utdanning og arbeidsliv.

    NHO Byggenæringen foreslår følgende:

    • Incentivbaserte ordninger som stimulerer til kortere og moduliserte
      utdanningsløp.
    • Økt samarbeid mellom fagskole og universitet/høyskole.
    • Fagskolene må sikres mer robuste fagmiljø som er akkrediterte innen sine
      fagområder til å effektivt kunne opprette utdanningsløp som næringslivet
      etterspør.
    • Bygge den yrkesfaglige utdanningssøylen til å tilsvare samme nivå som den
      akademiske.
    • Tilrettelegge for smidig overgang for videreutdanning fra yrkesfaglig
      høyskoleutdanning til universitetsutdanning.
    • Etablere et nasjonalt senter for yrkesfaglig utdanning.

    Inkludere flere i byggenæringen og utvikling av etter- og videreutdanningstilbudene
    SSB anslår at Norge kan mangle 90 000 fagarbeidere i 2035, og at morgendagens
    utfordringer i stor grad vil møtes med dagens arbeidsstyrke. Kapasiteten og
    kvaliteten på alle nivåer i utdanningstilbudet må utvikles for å møte samfunnets
    behov for kompetent arbeidskraft. Gode rammebetingelser for inkludering og livslang læring er viktig i møte med fremtidens omstillings- og kompetansekrav.
    Regjeringen etablerte i 2019 et treparts-bransjeprogram for kompetanseutvikling der staten og partene i arbeidslivet samarbeider om å øke deltakelsen i
    kompetanseutvikling innenfor industri- og byggenæring. Målet med
    bransjeprogrammene er å utløse kompetanseutvikling som gi økt produktivitet og
    omstillingsevne, både for bedrift og ansatt.

    NHO Byggenæringen foreslår at følgende innarbeides:

    • Alle fylker skal tilby ordningen Fagbrev på jobb, for å øke antallet fagarbeidere og redusere andelen ufaglærte i norsk arbeidsliv. Ordningen må finansieres som lærlingeordningen med tilskudd fra staten.
    • Tillate at norsk fagopplæring gjennomføres på engelsk med de samme
      kravene i læreplanen i hvert enkelt fag, tilsvarende annen utdanning i Norge
      som gjennomføres på andre språk.
    • Videreutvikle modeller for realkompetansevurdering og verdsetting av
      kompetanse utviklet i arbeidslivet.
    • Styrke og utvide yrkesrettet språkopplæring for innvandrere og flyktninger
      som bosettes i kommunene.
    • Jobbe for å øke andelen kvinner som søker seg til utførende del av næringen.
    • At det gjennomføres en kompetansereform for arbeidslivet som tar
      utgangspunkt i prinsippene for, og erfaringene fra, bransjeprogrammene.
    • Sikre at permitterte kan starte med kompetanseheving umiddelbart
      permitteringen inntrer.