Det offentlige kjøper varer og tjeneste fra bygge- og anleggsnæringen for rundt 150 milliarder i året. Det gjør det offentlige til vår viktigste kunde og premissleverandør. Det er en rolle myndighetene må bruke til å oppnå et bredt spekter av samfunnsmessige mål, ikke se hvert enkelt prosjekt isolert
Innovasjonskraften i innkjøp for 150 milliarder gir grunnlag for verdiskaping som gjennom et sterkt og unikt hjemmemarked kan gi Norge økte muligheter for eksport innenfor flere sektorer.
Når det bygges veier, skoler, hus og sykehus påvirker det samfunnet i mange år fremover. Derfor er det ekstra viktig å bestille kvalitet, slik at de senere kostnadene, både økonomiske, sosiale og miljømessige, blir så lave som mulige. I gode innkjøp kommer leverandørene tidlig inn i planleggingsfasen og bidrar med kunnskap som skaper langsiktig kvalitet. Et annet virkemiddel for å oppnå dette er at de som leverer også får ansvaret for drift og vedlikehold i etterkant. Det bygger både kapasitet og øker stabiliteten for bedriftene, antall ansatte blir mer stabilt og det vil dermed bli tryggere for bedriftene å investere i sine ansatte og ta inn lærlinger. Det øker produktiviteten og lønnsomheten, noe som igjen vil føre til lavere priser i prosjektene og økt kvalitet for samfunnet.
Leverandørstrategi
Det offentlige må være en krevende kunde med tydelig byggherre- og leverandørstrategi. Verdiskaping og arbeidsplasser sikres best gjennom å tilby kontrakter med en størrelse som gjør det mulig for nasjonale aktører å konkurrere. Utvikling av digitale prosesser i planlegging, bygging, drift og vedlikehold er nødvendig for å nå samfunnets mål. Riktig pris og ikke utelukkende laveste pris på kort sikt er med og sikre lavere konfliktnivå i alle faser av prosjektet. Driftsfasen både for bygg og infrastruktur vil bli en stadig større og viktigere del av det offentlige sine totale utgifter. Nøkkelen til en effektiv drift er de riktige valgene ved anskaffelsen.
Næringsutvikling
Byggenæringen har stort potensiale for å utvikle seg til en av fremtidens industrisektorer i Norge i det grønne skiftet gjennom økt industrialisering, digitalisering og standardisering. Digitalisering er også et viktig verktøy i arbeidet med å koble miljødata til produkter og tjenester slik at disse kan bli kriterier i anskaffelsesprosesser og senere tilgjengelig for oppfølging, tilsyn, drift, vedlikehold og avhending. Anskaffelsene må etterspørre og dermed bidra til at produktdesign og produksjonsprosesser utvikles med mål om økt fleksibilitet, mer holdbare produkter og løsninger som er enklere å reparere, oppgradere og utvikle. Krav om digitale modeller og gjennomføringsverktøy er et viktig virkemiddel. Norske kommuner har vist at fossilfrie byggeplasser er mulig, men det kommer ikke uten etterspørsel fra kundene. Flere strategiske offentlige anskaffelser vil utvikle teknologi og maskiner, innovasjon og produktivitet i næringen.
Terskelverdier
Terskelverdiene er satt uhensiktsmessig høye og offentlige bestillere bør bruke åpne anbudsprosesser i innkjøpene også under terskelverdiene. For at det ikke skal bli en for stor administrativ belastning for kjøper og leverandør bør det vurderes å lage en ordning med forenklet offentlig anskaffelse som ivaretar hensynene direkte knyttet til å unngå arbeidsmarkedskriminalitet. Krav til lærlinger, fagarbeidere, lønns- og arbeidsvilkår og miljø er kriterier som må legges til grunn for en slik forenklet anskaffelse. For små og mellomstore bedrifter er offentlige oppdrag, spesielt fra kommunesektoren, viktige. Det er viktig at kontraktene tilrettelegges slik at små og mellomstore bedrifter kan delta i konkurransen.
Krav om lærlinger på prosjektet
Regelverkets bestemmelser om lærlingeklausul, antikontraktørklausul og lønns- og arbeidsvilkår må videreføres. Forskriftsbestemmelsen om lærlingeklausul må bestå og styrkes slik at den stiller krav om lærlinger på fagene og ikke en totalsum i prosjektet. Byggenæringen har et stort rekrutteringsbehov innenfor alle fag.
