I tillegg bør man reflektere over at produksjon av importerte byggevarer har utslipp som ikke går inn i det norske regnskapet. Materialer kan også inneholde kjemikalier som kan påvirke innemiljø, arbeidsmiljø og/eller være miljøfarlig ved avhending og de kan være basert på truede ressurser.
De fleste større norske byggevareprodusenter er underlagt det europeiske kvotesystemet. På den måten vil klimagassutslippene over tid gå ned. En måte å forsere utslippsreduksjonene på er å stille krav til lavest mulig klimagassutslipp over livsløpet ved anskaffelse av bygg og anlegg. Det betinger at produsentene har pålitelige miljødata for sine produkter og at man stiller kravene på en måte som gjør at man kan vurdere løsninger objektivt opp mot hverandre. Stadig flere offentlige og større private byggherrer ønsker en høy miljøprofil for sine bygg og anlegg og stiller derfor slike krav.
Norske byggevareprodusenter ligger i front i verden på å dokumentere miljøegenskapene for sine produkter. Til dette bruker de en EPD; en miljødeklarasjon utarbeidet og tredjeparts verifisert etter internasjonal standard. Flere produsenter kan nå også raskt levere EPDer spesielt beregnet for konkrete byggeprosjekter. Det gjør at byggherren kan få svært god kontroll på miljøprestasjonen til sitt bygg.
BNL og NHO etablerte Næringslivets stiftelse for miljødeklarasjoner i 2002, senere kalt EPD-Norge. Det er EPD-Norge som har vært pådriver for utvikling av EPD-er i Norge og som sørger for at produsentene kan få verifisert sine miljødeklarasjoner. Disse kan også brukes internasjonalt og gjør dermed norske produsenter konkurransedyktige på miljø også i utlandet. EPD-utviklingen i Norge har skjedd i tett samarbeid mellom næringslivet og forskningsinstitusjonene Østfoldforskning, Sintef Byggforsk og NTNU.