Utdanning

Næringen har behov for kvalifiserte ingeniører, fagarbeidere og håndverkere og fagskoleingeniører som sammen skal sørge for kvalitet og produktivitet. Det norske konkurransefortrinnet er kompetanse og flate strukturer og utdanningene må forsterke dette.

murerlaerling_standard.jpg

BNL mener

BNL har over lang tid ment at dagens fagutdanning er for generell, og at det brukes for mye tid og ressurser på yrkesorientering og en bred inngang og for liten tid på opplæring i konkret fagutøvelse.

  • Vekslingsmodellen skal bli hovedmodell for bygg- og anleggsteknikk
  • Stortingsmelding nr 20:  På rett vei må implementeres gjennom blant flere regionale forsøk med vekslingsmodellen
  • Fagutdanningens innretning må endres og i langt større grad fokusere på konkret utdanning i det enkelte lærefag
  • Vekslingsmodellen vil være noe mer ressurskrevende derfor må bevilgningene til fagutdanningen økes og at rammebetingelser for lærebedriftene styrkes

Fagopplæring og en velfungerende lærlingordning er en av de viktigste bærebjelkene for kompetansebygging i byggenæringen. Årlig tar mellom fem og seks tusen et fagbrev eller svennebrev i byggenæringen.

De fleste går to år på skolen og deretter to år i bedrift som lærling. I tillegg er det mulig å starte rett i lære eller gå ett år på skolen og så tre år i lære.

Videre er det mulig å bli både studieforberedt og ta et fagbrev på 4 år. Denne utdanningen foregår i en kontinuerlig veksling mellom skole og bedrift gjennom alle 4 år.

Ved oppstart av læretid inngås det en opplæringskontrakt mellom lærling og bedrift eller opplæringskontor. I tillegg opprettes det en arbeidsavtale mellom bedriften og lærlingen.

For voksne er det mulig å ta et fag/- svennebrev som praksiskandidat. Dette gjelder for de som har fem års allsidig praksis i et lærefag(25% lengre tid enn fastsatt læretid i angjeldende fag).Før man fremstiller seg til fag/- svenneprøve må man ta en nasjonal teoretisk eksamen i lærefaget. Denne retten er regulert i opplæringsloven § 3-5.

Byggenæringen tilbyr også læreplasser for voksne. Dette gjelder for de som har fylt 21 år og de følger de læreplaner som gjelder for lærefaget.  

Lærlingtilskudd
De bedrifter som tar inn lærlinger får et lærlingtilskudd fra det offentlige. 

Basistilskudd I utbetales til lærebedrifter som ansetter lærlinger/lærekandidater i henhold til retningslinjer innenfor videregående opplæring. Dette gjelder ungdom mellom 16 og 21 år som ikke har forbrukt opplæringsretten.

Tilskuddet gjelder for hele læretiden , og utbetales normalt over to år.

*Basistilskudd I - 119 949 kr fordelt på læretida (2 år i bedrift).

*Verneverdige fag - 52 932 kr pr. år i tillegg til basistilskuddet.

 **Basistilskudd II utbetales til lærebedrifter for læreforhold inngått med lærlinger som har fylt 21 år og som har full opplæring i bedrift, samt for lærekontrakter tegnet av lærlinger som tidligere har fått oppfylt sin rett til videregående opplæring, jf. Opplæringslova § 3-1.

**Basistilskudd II - 3 065 kr pr. mnd.

**Verneverdige fag - 7 561 kr. pr. mnd.

 Stimuleringstilskudd til nye lærebedrifter fra 1.1.2014 på kroner 50 000 for de bedrifter som tegner lærekontrakt/ opplæringskontrakt for første gang.

Mesterbrevutdanningen er en etablerer- og lederutdanning for håndverkere som ønsker å starte egen bedrift - eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften.

Ordningen bidrar til å:
- Sikre etablering av sunne bedrifter
- Sikre status, styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene
- Ivareta forbrukernes interesser

Mesterbrevutdanningen er en etablerer- og lederutdanning for håndverkere som ønsker å starte egen bedrift - eller som ønsker en faglig ledende stilling i bedriften.

Ordningen bidrar til å:
- Sikre etablering av sunne bedrifter
- Sikre status, styrke rekrutteringen og opplæringen i håndverksfagene
- Ivareta forbrukernes interesser

Mesterbrevordningen er regulert i Lov om mesterbrev og håndverk fra 1986. Nærings og fiskeridepartementet oppnevner et styre sammensatt av partene i arbeidslivet (NHO og LO og nøytral styreleder), for å styre ordningen. 

Krav for å starte mesterutdanningen:
- Du må ha fag-/svennebrev i det faget som du vil ta mesterutdanning i. 
- Før kursstart i yrkesteori kreves ett års praksis i faget etter avlagt fag-/svenneprøve.

Mesterbrevutdanningen tas som kveldskurs eller via Internett. Utdanningen gis av Folkeuniversitetets avdelinger over hele landet. Mesterbrev kan i noen tilfeller også oppnås gjennom toårig teknisk fagskole.

På grunnlag av realkompetanse (annen utdanning og arbeidspraksis) kan det gis fritak for deler eller hele mesterutdanningen. Det er eget søknadsskjema for realkompetanse.

Krav for å få tildelt mesterbrev og bli mester:
- Være myndig og bosatt i Norge
- Ha fag- eller svennebrev i et mesterfag 
- Ha 2 års praksis i faget
- Bestått eksamenene i mesterutdanningen

Når kravene er oppfylt, kan du søke Mesterbrevnemnda om å bli tildelt mesterbrev. Det gjøres på fastlagt søknadsskjema og etter å ha betalt behandlingsgebyr kr. 420.- til Mesterbrev.

Mesterbrevet gir rett til å benytte den lovbeskyttede mestertittelen og mestermerket. Det er i dag ca 12 000 aktive mestere i byggenæringen. 

Fagskolen er, for byggenæringen, en teknisk videreutdanning som bygger på fag-/svennebrev og relevant arbeidserfaring.

Fagskolen tilbyr en praktisk og teoretisk utdanning inndelt i halvårsenheter. Full fagskoleutdanning er fire halvårsenheter det vil si 2 år. Utdanningen kan tas både på fulltid og på deltid.

To års teknisk fagskole gir lederkompetanse, og kan gi mestertittel i tillegg. Fagskolen kan også være en inngangsport til ingeniørutdanning.

Mer informasjon om tekniske fagskoler finnes på Utdanning.no

Det er to veier til ingeniørutdanning i byggenæringen. Den ene er å bli studieforberedt gjennom videregående skole og deretter høyskole eller universitet. På noen høyskoler kan en starte på ingeniørutdanning med relevant fag/ svennebrev og praksis som kvalifikasjon (Y- vei).

Den treårige ingeniørutdanningen fører frem til bachelor eksamen og 180 studiepoeng og den femårige ingeniørutdanningen leder frem til mastereksamen og 300 studiepoeng. Det er fullt mulig å gjennomføre den treårige utdanningen først, arbeide noen år og deretter gjennomføre masterstudiet.

Før du kan inngå lærekontrakt for første gang, må virksomheten din godkjennes. 

Godkjenningen forutsetter at virksomheten har relevante arbeidsoppgaver som muliggjør opplæring i kompetansemålene i den aktuelle læreplanen for lærlingen. Virksomheten må også ha en faglig leder som ivaretar opplæringsansvaret i samsvar med opplæringsloven.

Ta kontakt med fagopplæringsenheten i fylkeskommunen eller nærmeste opplæringskontor. Når virksomheten er godkjent, får du en skriftlig bekreftelse og et godkjenningsbevis.

Det finnes ulike måter å være lærebedrift på:

Virksomheten kan

  • være selvstendig lærebedrift gjennom å ha en faglig leder som sørger for den daglige opplæringen og å melde lærlingen opp til fag- eller svenneprøve ved læretidens slutt
  • samarbeide med et opplæringskontor som tar ansvar for å følge opp opplæringen og bidra til at den blir best mulig, samt å melde lærlingene opp til fag- eller svenneprøven.

KONTAKT
kjerstigrindal_pf.jpg

Kjersti Grindal

Seniorrådgiver utdanning og rekruttering

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

jorgenleegaard_pf.jpg

Jørgen Leegaard

Direktør kompetansepolitikk, utdanning og rekruttering

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post: