BNL mener

BNL jobber med mange ulike politiske saker innen mange fagfelt som berører byggenæringen. Våre politikkområder spenner seg vidt - fra infrastruktur, boligpolitikk til kompetansepolitikk, miljø- og energipolitikk og ikke minst temaer knyttet til å fremme et seriøst arbeidsliv. 

jernbaneskinner_standard_veidekke.jpg

BNL skal:

Sikre forutsigbare, stabile og gode rammebetingelser som gir langsiktig konkurransekraft og lønnsomhet for norsk byggenæring.

BNL har forankret i organsasjonen fire hovedpilarer for organiseringen av arbeidslivet:  1. Frontfagsmodellen må sikres 2. Lærlingordning 3. Fast ansatte som hovedmodell 4. Høy organisasjonsgrad.  En forutsetning er et seriøst arbeidsliv.

Markedene er i stor endring og ny teknologi, økt globalisering og individualisering i kombinasjon med et behov for økt fleksibilitet utfordrer flere enn oss i byggenæringen. BNL mener det er viktig at man ved fremtidige strategiske valg, spesielt når det gjelder forvaltningen av arbeidsgiverrollen, er dette bevisst slik at man tar vare på et arbeidsliv som er bærekraftig – også på sikt.

1. Frontfagsmodellen må sikres

Senest i 2014 fastslo det offentlige nedsatte utvalget «Holden III-utvalget» at frontfaget og «den norske modellen» er riktig for norsk lønnsdannelse og økonomi.
BNL er opptatt av å verne frontfaget. Et frontfag der bedriftene er en del av et konkurranseutsatt næringsliv er av avgjørende betydning. Det er derfor viktig at NHO forvalter sin rolle som den suverene part på arbeidsgiversiden i tråd med dette.
Ivaretakelsen av frontfagsmodellen innebærer også at lønnsdannelsen skjer der verdiskapningen er.

2. Lærlingeordningen
BNL vil sikre lærlingeordningen. Det er derfor helt nødvendig å ha bedrifter med fast ansatte fagfolk. Det er disse som skal sikre at lærlingene gjennom praktisk arbeid tilegner seg ferdigheter slik at de blir den ressurs en svenn/faglært vil være for norsk byggenæring. Slik BNL ser det er det dette som vil sikre en bærekraftig næring i fremtiden. Dette er en politikk vi mener bør være felles for store deler av det konkurranseutsatte næringsliv i Norge.
BNL mener derfor det kan være nødvendig å se på innretninger som innebærer at bedriftene også fremover ønsker å satse på å ta inn lærlinger, som legger til rette for disse bedriftene. Det vil være en investering for norsk næringsliv i et langsiktig perspektiv.
Regjeringens standpunkt om at offentlige kontrakter skal sette krav til lærlingeordning og lærlinger er et viktig virkemiddel i denne sammenheng. Det er derfor viktig når dette skal forvaltes av offentlige bestillere at gode ensartede/ forutsigbare veiledere bidrar til like konkurranse vilkår og at det i fremtiden blir flere fagfolk til byggenæringen.

3. Fast ansatte må utgjøre hovedregelen i norsk arbeidsliv
Tilgangen på rimelig arbeidskraft, faglært og ufaglært, samt endrede rammevilkår for bruk av innleie og underentrepriser utfordrer hovedmodellen daglig. BNL mener hovedmodellen fortsatt skal være bedrifter med hovedvekt av fast ansatte slik at rekruttering og sikring av ettervekst og kompetanse blir bærekraftig over tid.
I dagens marked er det imidlertid nødvendig å ha størst mulig fleksibilitet når det gjelder drift for å være konkurransedyktig. Dette gjelder ikke minst for prosjektdominerte næringer som vår. Det er allikevel av avgjørende betydning å sikre rammevilkår som gjør at hovedmodellen, fast ansatte, kan ivaretas.
Byggenæringen vil alltid være avhengig av å benytte underentrepriser og innleie. Bemanningsselskapenes tjenester vil være en del av den totale «verktøykassen» våre bedrifter vil ha. Dette må imidlertid ikke utfordre næringens satsning på kompetanse og rekruttering ved at forholdene legges særskilt til rette for å velge bort satsningen på fast ansatte. Det er derfor viktig at rammevilkårene ikke favoriserer disse innretningene.

4. Høy organisasjonsgrad
Sikring av frontfagsmodellen forutsetter at den har legitimitet og tillit. Det gjøres bla. av at den oppfattes som tilstrekkelig representativ. Arbeidet for ett seriøst arbeidsliv forutsetter også en høy organisasjonsgrad. BNL er derfor opptatt av å bidra til at flest mulig arbeidsgivere innenfor byggenæringen velger å organisere seg og vi er opptatt av at fagbevegelsen også greier å bidra til høyt medlemskap for å sikre legitimitet til partene i arbeidslivet.

BNL arbeider for å gjøre det enklere å være seriøs og vanskeligere å være useriøs. Innenfor dette politikkområdet er det særlig kampen mot svart arbeid og organisert kriminalitet som har vært prioritert de siste årene i BNL.

Organiserte kriminelle har de siste årene etablert seg i byggenæringen. Bakgrunnen er høy omsetning og lav oppdagelsesrisiko. Ofte brukes det som synes som helt vanlige og seriøse firma som skalkeskjul for kriminell virksomhet. Og ofte driver disse organiserte kriminelle økonomisk kriminalitet i byggenæringen i kombinasjon med narkotikaomsetning, prostitusjon, tvangsarbeid og andre kriminelle handlinger.

De kriminelle i arbeidsmarkedet utnytter at deres aktivitet gjerne faller mellom flere etater. Det er vanskelig å avdekke omfanget av den kriminelle virksomheten uten omfattende kontroller og undersøkelser med samarbeid mellom etatene. De som ikke følger norsk lov, lager seg et handlingsrom og driftsforutsetninger lovlige bedrifter, ikke klarer å konkurrere med. Det er derfor behov for et bredt sett av tiltak for å få bukt med arbeidsmarkedskriminaliteten

 For det første må bedriftene forebygge at de kriminelle kommer inn i prosjektene. BNL utarbeider en håndbok til hjelp for bedriftene i deres arbeid med å velge seriøse aktører.  BNL anbefaler at aktsomhetsnivået ved kontrahering av samarbeidspartnere, underveis i prosjektet og ved oppgjør av kontrakt må heves. Antallet ledd i underleverandørkjeden bør begrenses og plikten til å bære ID-kort må overholdes.

 For det andre må byggherrer ikke ensidig fokusere på lavest mulig pris, men etterspørre kompetanse, kvalitet, HMS, læringer og referanseprosjekter. Dette gjelder både for private og offentlige byggherrer.

 For det tredje er det viktig at myndighetene utvikler rammevilkår som gjør det lettere å være seriøs.

BNL mener at det er svært viktig at forslagene i rapporten "Enkelt å være seriøs" må følges opp av myndighetene. ID-kortene må gjøres elektronisk lesbare i sanntid, i tillegg til å utvides med informasjon om kvalifikasjoner. Det må etableres et førstelinjetilsyn som raskt skal kunne kontrollere flere byggeplasser og ny sentral godkjenningsordning må på plass. Det er ikke mulig å kontrollere seg ut av dagens situasjon. Men det er viktig at kontrollvirksomheten blir mye mer målrettet og samordnet.

Det er viktig at myndighetene prioriterer kampen mot arbeidskriminalitet. Oppdagelsesrisikoen må høynes betydelig. Samarbeidet mellom etatene må styrkes og offentlige register må i langt sterkere grad kobles mot hverandre. Det må også vurderes å heve strafferammene og bøtenivået for arbeidsmarkedskriminalitet.

Det finnes i dag en rekke virkemidler for å bekjempe arbeidsmarkedskriminalitet og problemene må løses gjennom et bredt sett av tiltak.


BNL mener derfor at:

  • Rapporten "Enkelt å være seriøs" må følges opp slik at en ny sentral godkjenning må komme på plass så raskt som mulig.
  • ID – kortene må gjøres lesbare i sanntid og regelverket må strammes inn slik at ID – kort må foreligge før man kan begynne arbeid på byggeplass
  • Risikoen for å bli tatt må økes og straffenivået heves.
  • Målrettet og samordnet tilsyn og kontroll fra offentlige etater.

KONTAKT

Det må bygges et tilstrekkelig antall boliger i Norge. Det må tilrettelegges for fremtidig befolkningsøkning og et effektivt arbeidsmarked gjennom best mulig statlig og kommunale rammevilkår for infrastruktur og boligbygging.

 

For å få fungerende bo- og arbeidsmarkeder må vi forenkle planprosessene med en ambisjon om å, halvere tiden det tar å planlegge nye bygg- og anleggsprosjekter og gjøre det lønnsomt for kommuner å tilrettelegge for befolkningsvekst.

Moderne byutvikling handler ikke bare om å bygge hjem, men å realisere balansen mellom boliger, yrkesliv, tjenestetilbud og kommunikasjon i et nærmiljø. BNL ønsker å få frem at byggenæringen sammen med reguleringsmyndigheter er de som danner grunnlaget for attraktive bomiljø, miljøvennlige valg og bærekraftig utvikling. Hensiktsmessig lokalisering av bo- og arbeidsmiljøer kan begrense klimagassutslippene fra transport betraktelig.

BNLs boligpolitikk har følgende grunnforutsetninger:

-          Det må bygges nok boliger til å møte befolkningsveksten.

-          Regelverket rundt bygging av boliger må bli enklere.

-          Områdeplaner og reguleringsplaner må sikre fleksibilitet for utbyggerne

-          Koblingen mellom boligbygging og infrastruktur må bli sterkere.

BNL mener derfor at:

  • Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging må legges sterkere til rette for økt boligbygging
  • Det må stilles kvalifikasjonskrav til bedrifter som gjennomfører større arbeider
  • Rammebetingelsene bør sikre økt planreserve i attraktive områder
  • Kommunene som legger til rette for vekst må belønnes
  • 5-årsfristen for detaljreguleringer må fjernes
  • Regionplaner må bli forpliktende og ha lengre gyldighet
  • Det må åpnes mulighet for at private aktører kan utføre områderegulering.
  • Planprosessen må gi planer bør gi forutsigbarhet på rammer og fleksibilitet på detaljer.
  • Det må innføre flere tidsfrister med rettsvirkning og med samlet krav til hele prosessen.
  • Innsigelser fremmes tidligere.
  • Dagens regelverk er uklart og skaper usikkerhet, spesielt knyttet til rekkefølgebestemmelsene og forholdsmessighet.
  • Regelverket ved mva. og utbygging må bli tydeligere
  • Det må stimuleres/legges bedre til rette for parallell behandling av plan- og byggesak
  • Det må forutsettes at planforslagene som leveres fra private aktører har en kvalitet og et dokumentasjonsnivå som gjør det mulig for kommunene å overholde regulerte tidsfrister.

KONTAKT

Jomar Talsnes Heggdal

Fagsjef - næringspolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   901 73 541

  E-post:  

BNL har arbeidet med byggavfall siden BNL ble etablert i 1998. Sammen med resten av byggenæringen og avfallsbransjen har vi fått til svært gode resultater innen gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlig avfall gjennom vårt arbeid med Nasjonal handlingsplan for byggavfall (NHP). 

Bygging, rehabilitering og riving førte til 1,8 millioner tonn avfall i 2013 ifølge SSB. Dette utgjør omkring 14-16 % av de norske avfallsmengdene. Tar vi med asfalt er det omkring 20 % av alt avfall i Norge. Ca 88 % av avfallet blir gjenvunnet til hhv 60 % materialgjenvinning og 28 % energigjenvinning.

BNL har arbeidet med byggavfall siden BNL ble etablert i 1998. Sammen med resten av byggenæringen og avfallsbransjen har vi fått til svært gode resultater innen gjenvinning og forsvarlig håndtering av farlig avfall gjennom vårt arbeid med Nasjonal handlingsplan for byggavfall (NHP). Styret i BNL har vedtatt å fortsette arbeidet med å iverksette ny plan for 2013 -2016.
Alle planer, rapporter og veiledninger fra NHP-nettverkets arbeid finnes på www.byggemiljo.no, som er vår felles nettside.

Kartlegging og sortering av farlig avfall bidrar til reduksjon av utslipp av helse- og miljøfarlige kjemikalier. Det er imidlertid svært viktig å ha oppmerksomhet omkring hvilke stoffer vi i utgangspunktet tar i bruk i bygg anlegg. Man bør begrense bruken av farlige stoffer og kjemikalier til tilfeller der de er helt nødvendige. I slike tilfeller bør bruken være kjent og det bør være prosedyrer for forsvarlig bruk, håndtering og sanering/avhending.

BNL mener at:

  • Avfall fra bygg, anlegg og eiendom skal minimeres. Avfall som oppstår skal sikres høyest mulig grad av ombruk og gjenvinning samtidig som alt farlig avfall bli forsvarlig håndtert og disponert.
    • BNL skal gjennomføre Nasjonal handlingsplan for bygg- og anleggsavfall 2013-2016.
    • Etter 2016 skal BNL gå gjennom status og sette inn tiltak som sikrer at vi er på minst samme bærekraftsnivå som EU med sitt avfallsdirektiv i 2030.
    • BNL skal oppmuntre til design for ombruk når dette ikke går ut over kvalitet, miljø og sikkerhet.

BNL og våre 15 bransjer utviklet i 2016 et nytt politikkdokument kalt Grønt skifte –byggenæringens bidrag til løsning.

Verdens ressursbruk er for stor og er ulikt fordelt. Systemet er ikke bærekraftig. Global oppvarming gir store negative konsekvenser for folk og miljø. Bygg-, eiendoms- og anleggssektoren bruker på verdensbasis nær 40 prosent av alle ressurser, herunder materialer og energi. 36 prosent av klimagassut­slippene globalt kan skrives tilbake til sektoren. Eierne og aktørene i byggsek­toren har et spesielt ansvar for å bidra til det grønne skiftet.

 

Det grønne skiftet innebærer økt verdiskaping med mindre samlet miljø-belastning. Endringene som det grønne skiftet krever gir store markedsmu­ligheter for byggenæringen og for samfunnet som nyter godt av næringens leveranser og tjenester.

 

Byggenæringen legger premissene for alle menneskers liv, helse og virke. Næringen skal bygge, vedlikeholde og drifte gode, sunne, hensiktsmessige og robuste bygg og anlegg. BNLs miljø- og energipolitikk skal være helhetlig og skal begrunnes med fakta. Den skal derfor bygges på vurderinger over livsløpet til bygg og anlegg, ivareta økt produktivitet (industrialisering, standardisering og digitalisering), bruke anskaffelser som verktøy for grønn omstilling, bygge på kompetente og seriøse bedrifter og gi lønnsomme virksomheter i næringen.

 

BNLs prioriterte områder for det grønne skiftet mot 2030 er:

  1. Begrense global oppvarming
  2. Sirkulær økonomi – Begrense og effektivisere ressursbruken
  3. Begrense og forebygge de skadelige konsekvensene av klimaendringene

 

 

 

NEDLASTINGER
KONTAKT

Rannveig Ravnanger Landet

Direktør miljø- og energipolitikk

  Telefon:   23 08 75 18

  Mobil:   911 67 368

  E-post:  

Fagskolen er byggenæringens foretrukne leder, mellomleder og prosjektlederutdanning for de med fag-/svennebrev

Fagskolen skal være ett teoretisk yrkesrettet studium som bygger på fagkompetansen til den enkelte.

Fagskoleutdanningen gir kompetanse som kan brukes direkte i jobbsammenheng og er derfor svært ettertraktet hos bedriftene og for den enkelte håndverker og fagarbeider

Det er viktig at det etableres forutsigbare overganger mellom fagskole og høyskole og universitet. Forutsigbare overganger vil utvide karrieremulighetene for byggenæringens håndverkere og fagarbeidere.

Fagskolesektoren har over lang tid vært en "glemt" sektor, og det er avgjørende at myndighetene nå løfter frem denne sektoren. Ulike kompetansefremskrivninger viser at yrkesrettede tertiære utdanninger i økende grad blir etterspurt fremover, som også tilsier økt satsning. Det er videre viktig at staten igjen overtar ansvaret for finansiering av fagskolene.

BNL mener:

  • Fagskolesektoren må tilføres økte ressurser og det må etableres flere studieplasser
  • Staten må overta ansvaret for finansiering av fagskolene
  • Fagskolepoeng må erstattes med studiepoeng
  • Det må etableres forutsigbare overganger mellom fagskole og høyskole og universitet

KONTAKT

Kjersti Grindal

Fagsjef kompetansepolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Byggenæringen har stort behov for sivilingeniører og ingeniører.

Byggenæringen har stort behov for sivilingeniører og ingeniører. Næringen er avhengig av et desentralisert tilbud innenfor høyere utdanning. Spesielt er det viktig å ha muligheten til å ta videreutdanning innen ingeniørfagene på bachelornivå. Det gjør det mulig for flere å utvide kompetansen sin samtidig som de er i arbeid.

Flere må få mulighet til å gå Y-veien (inn i høyskolen med relevant fag-/svennebrev og praksis som kvalifikasjon). Med praktisk utdanning og kvalifikasjoner har Y-veisstudentene en viktig fordel i forhold til andre ingeniørstudenter. De kjenner bygg- og anleggsnæringen før de starter på utdanningen, og har derfor meget gode forutsetninger for ingeniørstudiet. Ingeniørutdanning ved Y-veien er derfor en svært etterspurt og verdifull kompetanse i arbeidslivet.

Frafallet blant de vanlige ingeniørlinjene er for høyt. Studentene må tidligere gis relevant erfaring fra næringen og informasjonen fra rådgiverne i forkant må være tydeligere på hva det faktisk innebærer å være ingeniør. Det mangler bygg ingeniører i Norge og bedre rådgivning til elevene under videregående opplæring vil gjøre at flere med de riktige forutsetningene søker seg til utdanningen.

Riktige anskaffelser er svært viktig både for næringen og det offentlige. Det er derfor viktig at anskaffelsesjussen er høyt prioritert. Lovverket oppfattes som vanskelig samtidig som kompetansen er svært etterspurt i arbeidslivet. Det må derfor opprettes et eget professorat ved Universitetet i Oslo som kan veilede studenter og samfunnet om hvordan regelverket kan utvikles og forvaltes.

 BNL mener:

  • Dagens desentraliserte tilbud til ingeniørutdanning må beholdes
  • Det må opprettes et eget professorat om anskaffelsesrett på Universitetet i Oslo
  • Flere må få mulighet til å gå Y-veien inn i høyere utdanning
  • Studentene på ingeniørutdanninger (studieforberedt) må gis tidlig relevant erfaring fra arbeidslivet under studiet

KONTAKT

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Kjersti Grindal

Fagsjef kompetansepolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

BNL mener at økt utbyggingstakt krever raskere planprosesser, tydeligere leverandørutvikling og mer helhetlig utbygging.

Den sterke befolkningsveksten og de gode økonomiske tidene har gitt og gir en sterk trafikkvekst. Det er derfor et stort behov for ytterligere utbygging av infrastruktur. 

Byggingen av infrastruktur har lenge vært for oppstykket og delt. Mens de store samferdselsårene ikke har blitt prioritert. I løpet av de siste årene har investeringene i vei og bane økt såpass at det er nødvendig å ta noen kraftige grep for å kunne realisere store politiske målsetninger knyttet til ytterligere investeringer i infrastruktur.

For at Norge skal få en moderne infrastruktur, kreves det endringer i måten vi finansierer, planlegger og bygger vei og jernbaneprosjekter. Planlegging av vei og bane må bli en sammenhengende prosess. Politikk og planarbeid må kobles sterkere sammen og det må settes en frist for avslutting av prosjektet.

I dag tar det i snitt ca. 10 år å planlegge store vei og jernbaneprosjekter. Planleggingsprosessen er i dag oppstykket og ansvaret fordelt på mange aktører. Større utredninger knyttet til nye prosjekter settes i gang uten at prosjektene realiseres, det er forsinkelser i overgangen mellom de ulike delene av prosessen, det mangler klare frister og er det uklart når og om finansieringen kommer på plass. Prosessene i kommunene trekker ut på grunn av at planprosessene er blitt en arena for spill og uthaling.

BNL la derfor fram en rapport med 10 grep for raskere planprosesser som gir en oppskrift på hvordan plantiden kan halveres. Flere grep kan gjennomføres innenfor dagens lovgivning. 

Det offentlige må bruke kontrakter som er tilpasset det enkelte prosjekt og som utnytter kompetanse og kapasitet i anleggsbransjen. Det er viktig å stille krav som fremmer de seriøse aktørene og fremmer innovasjon i prosjektene.  

Det offentlige er den dominerende kunden ved kjøp av infrastruktur, men allikevel oppleves markedet av byggenæringen som uforutsigbart både politisk og i relasjon til byggherrene. Det er derfor viktig at Stortinget vedtar de mer overordnede prioriteringene og bevilgningene og at de offentlige byggherrene får større fullmakt til å sikre en effektiv utbygging innen gitte rammer.

BNL mener derfor at:

  • Planprosessene må halvere på større vei og jernbaneprosjekter.
  • Statlig plan må brukes ved flere utbyggingsprosjekter, der prosjektets samfunnsmessige betydning tilsier det eller dersom det må til for å sikre framdrift
  • Det offentlige må bruke kontrakter må tilpasses det enkelte prosjekt og etterspørre kompetanse og innovasjon hos aktørene.
  • De offentlige byggherrene må blir krevende kunder med tydelige byggherre og leverandørstrategier

 

BNL mener

  • Planprosessene må halvere på større vei og jernbaneprosjekter.
  • Statlig plan må brukes ved flere utbyggingsprosjekter, der prosjektets samfunnsmessige betydning tilsier det eller dersom det må til for å sikre framdrift
  • Det offentlige må bruke kontrakter må tilpasses det enkelte prosjekt og etterspørre kompetanse og innovasjon hos aktørene.
  • De offentlige byggherrene må blir krevende kunder med tydelige byggherre og leverandørstrategier

KONTAKT

Ungdomskolen er en viktig arena der elever gjør sine egne valg for sin fremtid. Både byggenæringen og det offentlige har et ansvar for at disse valgene skal være så opplyste som mulig, og at elevene får nødvendig informasjon om ulike karriereveier.

Næringens bedrifter må søke samarbeid med skoler, for å markedsføre sin bedrift og næringen generelt, og motivere ungdom til å velge en karriere innen bygg og anlegg. Det pågår i dag mye aktivitet på dette området, og bedrifter, opplæringskontorer og videregående skoler spiller en nøkkelrolle i dette. Det å styrke dette arbeidet må prioriteres.

Rådgivningen i forbindelse med skole/studievalg må bedres slik at færre velger feil. Dårlig rådgivning er noe av årsaken til det store frafallet i videregående skole. Dette må innebære en profesjonalisering av rådgiverrollen, særlig viktig er det at flest mulige rådgivere også har bred erfaring fra arbeidslivet.

Innenfor fagene utdanningsvalg, arbeidslivsfag og også relevante valgfag må skolene legge til rette for at interesserte elever får prøvd ut ulike yrkesfag, gjerne i samspill med bedrift der det er mulig. Praktisk erfaring og mestring er nøkkelen for å motivere elever til en karriere som håndverker og fagarbeider. Dette innebærer også at ungdomsskoler må ha praktisk utstyr tilgjengelig for elevene.

BNL mener derfor at:

  • Utdanningsvalg, arbeidslivsfag og relevante valgfag må sterkt vektlegge praktisk erfaring og mestring og karrieremuligheter innenfor yrkesfaglige utdanningsprogram
  • Rådgivningstjenesten i ungdomsskolen må bli bedre, og rådgiverrollen må rendyrkes og profesjonaliseres
  • Samarbeid mellom skole og bedrift må systematiseres og forplikte begge parter

 

 

Lærlingordningen er en bærebjelke i kompetanseutviklingen i byggenæringen.

Dette gjelder både den tradisjonelle læretiden i bedrift i etterkant av videregående opplæring i skolen (Vg1 eventuelt også Vg2), men også voksenlærlinger og praksiskandidater.

Lærlingordningen i bygg og anleggsnæringen er i dag under press. Dette ser man ved at færre søker seg til bygg- og anleggsteknikk – Vg1, samtidig som antall læreplasser i næringen går ned. Denne utviklingen kan snus gjennom konkrete virkemidler.

Det viktigste er at man styrker rammebetingelse til lærebedriftene. Dette innebærer for det første at lærlingtilskuddet må økes slik at det tilsvarer kostandene staten har ved skoleplass, i tillegg til at stimuleringstilskuddet for nye lærebedrifter opprettholdes. Det er også avgjørende at det offentlige ved utlysning av anbud, prioriterer lærebedrifter gjennom økt bruk av lærlingklausuler. Det må da stilles krav om lærlinger i det aktuelle prosjekt. Oslo kommune, Statsbygg og flere andre har varslet en styrking av bruken av lærlingklausuler og vi imøteser at flere offentlige innkjøpere følger etter.

BNL vil også invitere det offentlige til et spleiselag for å i enda større grad synliggjøre byggenæringen og de gode karrieremulighetene vi kan tilby. Det å utdanne kompetente håndverkere og fagarbeidere, er en hovednøkkel i å utvikle Norge som kunnskaps- og kompetansenasjon, og da er det viktig å motivere ungdom og voksne for et slikt karrierevalg.

Fagutdanningen og opparbeidet kvalifikasjon/sertifiseringer mv må knyttes opp mot ID-kortet. Det er også viktig at det utvikles et eget kvalifikasjonsregister for arbeidstakere i byggenæringen.

Flere arbeidsinnvandrere bør kunne få vurdert sin fagkompetanse, og gjennom praksiskandidatordningen ta norsk fagbrev. Dette var et hovedkrav fra Norsk Industri og Fellesforbundet under lønnsoppgjøret i 2014. Det på den måten å inkorporere flere arbeidsinnvandrere i norske fagtradisjoner og øke de formelle kvalifikasjonene, vil være avgjørende for produktivitetsutvikling i byggenæringen.

 

BNL mener:

  • Bedrifter med lærlinger må prioriteres i offentlige anbudsprosesser, og det må stilles krav om lærlinger i det enkelte prosjekt
  • Lærlingtilskuddet må økes slik at det tilsvarer kostnadene staten har ved en skoleplass
  • Det må utvikles nye muligheter for at arbeidsinnvandrere kan få vurdert sine kvalifikasjoner, og gjennom praksiskandidatordningen kunne gå opp til norsk fagbrev
  • Næringen og det offentlige må arbeide sammen overfor ungdom og fremsnakke næringen, vise frem karrieremuligheter, og motivere ungdom til å velge og utdanne seg til  fagarbeider
  • Kvalifikasjonen må knyttes opp til ID-kortet og samles i et eget kvalifikasjonsregister for arbeidstakerne i byggenæringen

 

KONTAKT

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Kjersti Grindal

Fagsjef kompetansepolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

BNL skal være en pådriver for miljøbevissthet i næringen og en balansert utvikling av miljøkrav. BNL arbeider med å redusere klimagassutslippene på flere måter. 

Våre fremste satsinger skjer gjennom Lavenergiprogrammet, EPD-Norge (miljødeklarasjoner for produkter og tjenester) og Byggemiljø.

Alt som bygges og driftes i samfunnet har implikasjoner på det ytre miljø. På verdensbasis omtales gjerne byggenæringen som 40 %-næringen fordi dette avspeiler bygg- og anleggssektorens andel av total ressursbruk, energibruk, avfall til deponi og klimagassutslipp. I Norge forholder det seg noe bedre med hensyn til avfall og klimagassutslipp på grunn av utstrakt bruk av vannkraft, samt næringens og myndigheters innsats for å få ned mengden avfall til deponi. Byggsektoren er likevel svært viktig for å få løst miljøproblemer også i Norge.

Følgende temaer er de viktigste for BNL å arbeide med på området ytre miljø:

  • Bærekraft og livsløpsbetraktning
  • Energi- og klimapolitikk (se eget politikkdokument)
  • Byggavfall, farlige kjemikalier og forurenset grunn(se eget politikkdokument)
  • Konsekvenser av klimaendringer (se eget politikkdokument)

 Når BNL bruker begrepet bærekraft/bærekraftig utvikling mener vi økonomisk, sosial og miljømessig utvikling på nasjonalt, regionalt og globalt nivå i et livsløpsperspektiv: «En bære­kraftig utvikling er en utvikling som imøtekommer dagens behov uten å ødelegge mulighetene for at kommende generasjoner skal få tilfredsstille sine behov» (Verdenskommisjonen/ Brundtlandkommisjonen, 1987).

BNL mener at:

  • Bygg og anlegg skal bygges og driftes på en måte som sikrer bærekraft.
  • BNL skal bidra til å understøtte, utvikle og gjøre kjent metoder og verktøy som gjør det enkelt å velge den mest miljømessig og kostnadsoptimale løsningen i et livsløpsperspektiv. Utviklingen skal skje i tett samarbeid med bedriftene i næringen.
  • BNL skal bidra til internasjonal standardisering av metodikk som sikrer bærekraft i de valg som byggenæringen og dens kunder skal gjøre.
  • BNL skal bidra til at løsninger med minst mulig klimagassutslipp og negative miljøkonsekvenser velges i bygg- og anleggsprosjekter. Blant annet skal vi stimulere til å etterspørre/levere miljødeklarasjon (EPD) fra produsenter for å dokumentere utslippene for byggevarer i livsløpsperspektiv. Transport fra fabrikk til byggeplass skal inngå i vurderingen.

KONTAKT

Rannveig Ravnanger Landet

Direktør miljø- og energipolitikk

  Telefon:   23 08 75 18

  Mobil:   911 67 368

  E-post:  

For å sikre en fagutdanning best mulig tilpasset arbeidslivets behov, mener BNL at partene igjen må ha styringen over fagutdanningen, fagenes innhold, læreplaner og gjennomføringsmodell med videre.

Konkret innebærer dette at de faglige rådene går fra å være rådgivende til og bli besluttende organ, innenfor de rammer storting og regjering setter. Det bør også opprettes lokal råd og utvalg for å sikre best mulig kvalitet og gjennomføring i fagutdanningen.

Den nye strukturen for de faglige råd vil da bli som følger:

Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet
Kunnskapsdepartementet / Utdanningsdirektoratet har ansvaret for det overordnede regelverk, opplæringsloven med forskrift.

De faglige rådene
De faglige rådene skal være sammensatt av partene i arbeidslivet og lærere, der partene har leder og nestleder og har flertall. De skal ha ansvar for:

  • Vedta kompetansemål og læreplaner
  • Vedta gjennomføringer/ veksling
  • Vedta rammene for avsluttende prøve, fag-/svenneprøve
  • Rådet skal utnevne fagutvalg for alle fagene i utdanningsprogrammet.


Fagutvalg
Fagutvalgene skal være sammensatt av partene to eller fire personer som er yrkesutøvere. Fagutvalget skal ha ansvar for:

  • Følge utviklingen i lærefaget
  • Komme med forslag til endringer i læreplanen ved behov

BNL mener:

  • Det er avgjørende viktig at partene får styring med utdanningen gjennom de faglige rådene. For byggenæringen gjennom Faglig for bygg- og anleggsteknikk
  • Dette vil styrke kvalitet og relevans, og innebære en tydeligere forpliktelse fra næringens side i utdanningen
  • Det bør også opprettes ulike lokal råd/utvalg for å blant annets styrke samarbeidet skole bedrift og sikre en bedre dimensjonering av læreplasser

KONTAKT

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Produktivitetsvekst har ikke vært i stand for å kompensere for at byggekostnadene har økt mer enn generell prisstigning.

Det generelle kostnadsnivået i Norge ligger langt over hva som gjelder våre naboland i Europa. Byggekostnadene har i tillegg økt mer enn generell prisstigning. Både veier, industrianlegg, boliger og andre bygg har blitt dyrere. Økningen skyldes mange ulike forhold, men produktivitetsvekst har åpenbart ikke vært i stand til å kompensere for dette. De høye kostnadene er en utfordring for norsk byggenærings konkurranseevne.

Selv om kostnadene øker, betyr ikke det at det er på grunn av synkende produktivitet, men det kan være en del av forklaringen. Vi vet ikke hvordan produktiviteten utvikler seg i byggenæringen. Det er et problem at vi ikke har oversikt over produktivitetsutviklingen; den lar seg ikke måle med dagens måleverktøy, og næringen kan ikke bruke SSBs målinger til forbedringsarbeid[1].

Vi bygger helt andre bygg og veier sammenlignet med tidligere. De har andre kvaliteter og skal tilfredsstille nye og høyere krav fra myndigheter og kunder. Vi bygger og organiserer arbeidet på nye måter med eksempelvis flere industrialiserte prosesser og utstrakt bruk av IT. Industrialisering og bruk av datateknologi er åpenbart produktivitetsfremmende på byggeplass, men det kommer ikke til syne i produktivitetsmålinger av byggenæringen foretatt av SSB.

Byggenæringen ønsker å forbedre sin produktivitet og øke konkurranseevnen. Det er satt i gang mange tiltak både i enkeltbedrifter og næringen for å oppnå dette. Det er bedriftenes ansvar å arbeide med egen produktivitet, men for å få oversikt, sammenlignbarhet og å kunne gjøre de rette vurderingene trenger vi et omforent målesystem for produktivitet som gjelder hele verdikjeden. Systemet må omfatte produktivitetsmåling på både nærings-, bedrifts-, prosjekt- og prosessnivå.

BNL mener at:

  • Den norske byggenæringens konkurransekraft er avhengig av økt produktivitet. Den norske stat er også er avhengig av at næringen får positiv produktivitetsutvikling.
  • Det er behov for et nytt system for måling av produktivitet som omfatter hele byggenæringens verdikjede. Systemet må være nyttig for enkeltbedriftene og prosjektene i sitt forbedringsarbeid og gi næringen og myndighetene grunnlag for næringsutvikling.
  • BNL skal være en pådriver for å få et nytt, felles målesystem på plass så snart som mulig. I dette arbeidet skal vi samarbeide med representanter for resten av verdikjeden, arbeidstakerorganisasjoner, myndighetene og med relevante forsknings- og kompetansemiljøer.
  • Det nye målesystemet skal være enkelt å rapportere på og data skal i størst mulig grad kunne hentes elektronisk ut fra eksisterende (og kommende) databaser.

KONTAKT

Rannveig Ravnanger Landet

Direktør miljø- og energipolitikk

  Telefon:   23 08 75 18

  Mobil:   911 67 368

  E-post:  

Markedet for oppussing av hytter og hus er svært rammet av aktører som jobber svart. BNL mener det trengs incentiver for å få forbrukerne til å velge hvitt. 

Holdningskampanjer og trusler om straff har så langt ikke virket. I Sverige ble Rot – fradraget innført på permanent basis fra 2008. Årsaken til at fradraget har vært permanent er den gode virkningen mot svart arbeid. en rapport fra Skatteverket i Sverige vises det imidlertid til at svart arbeid i ROT – markedet for boliger og hytter har blitt vesentlig redusert etter at ROT-fradraget ble innført i Sverige i 2008. I Finland viser rapporter at 60 prosent av svart arbeid har forsvunnet.

I 2013 var det 998 000 personer som kjøpte ROT – tjenester fra 66 000 bedrifter. Bruttokostnaden fra 14,6 mrd kroner. I følge det svenske Finansdepartementet regner de med at nettokostnaden over tid vil ligge på omlag 800 millioner[1] svenske kroner. Til tross for økte utgifter til fradraget øker inntektene fra arbeidsgiveravgiften og betalt merverdiavgift, samtidig som kostnadene til arbeidsledighetstrygd og sosialhjelp reduseres. Selv om ikke kostnadsbilde er helt likt i Norge og Sverige er det grunn til å tro at resultatet totalt sett vil være ganske likt.

Sverige, Finland og Danmark har hatt svært positive erfaringene med ROT- fradrag i kampen mot svart arbeid. I alle disse landene har svart arbeid i markedet for oppussing av hytter og hus blitt vesentlig redusert etter innføringen av fradraget.  

En nylig gjennomført spørreundersøkelse av det svenske Skatteverket viser følgende utvikling;

I 2006  var det 48 % som svarte at de kjenner noen som har brukt svart arbeid, i 2012 var svarandelen sunket til 30 % . ROT – fradraget ble framhevet som et av de viktigste tiltakene, men likevel ikke det eneste som forklarer denne endringen. I 2002 sa 47 % at de kjenner noen som jobber svart, i 2012 var det 27 % som svarte at de kjente noen som jobbet svart. I 2002 svarte 31 % av bedriftene at de var utsatt for konkurranse fra bedrifter som jobber svart – i 2013 svarte 17 prosent det samme.

I første halvår 2013 ble det rapportert om 122 tilfeller av misbruk av den svenske ordningen. Sett i forhold til at nesten en million svensker fikk utbetalt ROT-fradraget i fjor, så er det en svært liten del. Likevel gjorde den svenske Regjeringen rett før jul i 2013 noen mindre endringer for å styrke ordningen. Dette er erfaringer vi i Norge kan lære av før ordningen innføres.

Norge bør innføre en fakturamodell for ROT -fradraget. Fradraget gis på fakturaen, slik at forbrukeren får fradraget umiddelbart. Håndverkeren sender kopi av faktura til Skatteetaten og får utbetalt fradraget i løpet av 14 dager. Dermed får også Skatteetaten oversikt over de arbeidene som gjøres. Dette er informasjon som bør kontrolleres opp mot bedriftenes lønnsutbetalinger og annen virksomhet. På den måten vil ordningen tvinge også de useriøse bedriftene til å betale moms, arbeidsgiveravgift osv.

BNL mener derfor at ROT-fradrag bør innføres i Norge.



[1] Svar på spørsmål nr 70 fra Høyres stortingsgruppe til Finansdepartementet høsten 2012

KONTAKT

Det er stort behov for å få på plass kraftfulle tiltak i kampen mot svart arbeid. 

Det finnes ingen offisielle anslag for omfanget av svart arbeid i byggenæringen, men Skattedirektør Holte sa i et intervju med Aftenposten i september 2014 at det kunne være så mye som hver tredje krone i byggenæringen som var svart.

Dessverre er ikke problemet med svart arbeid i byggenæringen nytt, men de siste årene har flere organiserte kriminelle miljøer rettet oppmerksomheten og etablert seg i byggenæringen. Høy omsetning og lav oppdagelsesrisiko gjør byggenæringen attraktiv for de kriminelle. Spesielt i markedet for oppussing av hytter og hus er omfanget av svart arbeid stort. I proffmarkedet er det i større grad andre problemstillinger som hvitvasking av fakturaer og ofte skjer det i kombinasjon med andre former for kriminalitet.

Svarte penger er ofte kontanter siden de er vanskeligere å spore. Mange bruker også svarte penger til å pusse opp hus og på den måten hvitvaske pengene ved salg av bolig.

Det må bli enklere å kontrollere ved mistanke om svart arbeid i private hjem. Og slik form for kriminalitet må prioriteres gjennom et enkelt førstelinjetilsyn som kan gjennomføre langt flere kontroller enn det som oppnås ved dagens kontrollregime.  Samtidig må det etableres en registreringsordning for arbeider utført av profesjonelle håndverkere på eiendommer. Denne er tenkt lagt til www.seeiendom.no  

I første omgang må saker som gjelder svart arbeid prioriteres av politiet og av påtalemyndighetene. Deretter bør også straffe – og bøtenivået vurderes.

Det bør gjennomføres holdningskampanjer med tøffere virkemidler enn det som er kjørt i regi av handlehvitt.no Det må gjøres enklere for folk flest å finne seriøse håndverkere. Og det må opplyses klarer fra offentlige myndigheter hvilke regler som gjelder og konsekvensene for brudd på disse. Gode holdninger skapes tidlig. Unge arbeidstakere og lærlingers holdning til svart arbeid er svært viktig. Lærlinger har i dag større tilbøyelighet til å jobbe svart enn andre arbeidstakere. Derfor må det vies større oppmerksomhet til svart arbeid og konsekvensene av dette i skolen.

Det må også være nulltoleranse for å arbeide svart i næringen.

BNL mener derfor at:

  • Innføre førstelinjetilsyn som også skal være rettet mot ROT – markedet.
  • Målrettet og samordning av tilsyn og kontroll.
  • Registreringsordning for arbeider på eiendom.
  • Det må bli enklere med kontroll i private hjem.
  • Det må igangsettes holdningsskapende arbeid spesielt blant unge arbeidstakere.
  • Straffen for kjøp av svart arbeid må heves og innsatsen for å få sakene til retten økes.
  • Det må innføres et eget ROT-fradrag (se eget notat om ROT-fradraget).
  • Det må innføres en nulltoleranse overfor svart arbeid.

 

KONTAKT

Effektive, trygge veier er viktig for hele byggenæringen og er også en viktig forutsetning for å skape vekst og arbeidsplasser i og utenfor de store byene.

Byggenæringen er en stor forbruker av transport. Som Norges største distriktsnæring er vi avhengig av å transportere varer og arbeidskraft over hele landet. Effektive, trygge veier er viktig for byggevareindustri, entreprenører og håndverkere, men også en viktig forutsetning for å skape vekst og arbeidsplasser i og utenfor de store byene. Mindre tid brukt på transport, gir mer tid til kundene, i produksjon og reduserer miljøbelastningen.

Et effektivt og tilpasset stamveinett er viktig for å kunne bringe varer og arbeidskraft mellom byggeplassene og fabrikkene. Det sikrer effektivitet og fleksibilitet for bedriftene. Store deler av byggevareindustrien er avhengig av å få transportert både innsatsvarene og de ferdige produktene. Mye av det som industrien lager i Norge er store tunge varer, tremasse og betong. Trygge veier er derfor svært viktig både for lastebilene og de andre trafikantene på veien.

Mer frakt på hver bil gir færre biler på veiene. Lengden, bredde, høyden og tyngden på kjøretøyene er avgjørende for hvor effektivt og miljøvennlig transporten gjennomføres. Byggenæringen er i endring og stadig mer av produksjonen skjer utenfor de tradisjonelle byggeplassene. Mulighetene til å transportere ferdigelementer setter med dagens regelverk , veistandard og standard på jernbane begrensninger på produktiviteten i næringen.

For mange håndverkere er bilen verksted og varelager, kollektivreiser er derfor ikke et alternativ slik det er for mange andre arbeidstakere. Tiden brukt til transport er ikke gratis og belastes kunden. Spesielt i privatmarkedet hvor oppdragene er mindre blir transportkostnadene et fordyrende element. Prioritering av nyttekjøretøy på veinettet vil øke effektiviteten og tvinge som har mulighet over til kollektivløsninger.

Et annet problem, spesielt i byene, er parkering og muligheten til å sette opp effektive løsninger for avfallshåndtering. Nyttekjøretøy bør få mulighet til å parkere nært kundene. Byggenæringen har kommet langt i å redusere avfallet fra byggeprosessen, men spesielt i byområdene er det ofte problematisk å finne effektive løsninger for plassering av avfallshåndteringen innenfor rammene av byggeplassen. Økt bruk av fortau både til parkering og avfallshåndtering vil derfor kunne øke produktiviteten, redusere tidsbruken i prosjektene og stimulere til bedre avfallshåndtering.

Transportbehovet for byggenæringen kommer til å øke årene fremover. Det er derfor viktig at utbygging av vei og bane styrkes ytterligere. Og at for de varer det er mulig så bør transporten flyttes fra vei til sjø og bane. Dagens infrastruktur er ikke effektiv nok til at det er et reelt alternativ. Effektive omlastningsløsninger må derfor bygges, spesielt nært de store byene.

BNL mener derfor at:

  • Stamveinettet må prioriteres
  • De samfunnsøkonomisk lønnsomme prosjektene må prioriteres
  • Rammene for lengde, høyde, bredde og tyngden på transporten må økes
  • Det må bli enklere å få bruke fortau til parkering og avfallshåndtering
  • Det må bygges flere havner og ny godsterminal i østlandsområdet må prioriteres i NTP
  • Mer transport skal flyttes fra vei til sjø og jernbane.

KONTAKT

BNL har over lang tid ment at dagens fagutdanning er for generell, og at det brukes for mye tid og ressurser på yrkesorientering og en bred inngang og for liten tid på opplæring i konkret fagutøvelse.

Det trengs en tydeliggjøring av at fagutdanning er profesjonsutdanning på fagarbeidernivå, der man gjennom de fire årene i størst mulig grad knytter opplæring, også i fellesfag, til det enkelte lærefag.

Med dette som utgangspunkt har BNL utviklet vekslingsmodellen der eleven begynner i sitt lærefag på et langt tidligere tidspunkt, og hvor man veksler mellom skole og bedrift gjennom hele utdanningsløpet.

Det å prøve ut vekslingsmodellen, var en viktig prioritering i Stortingsmelding 20 På rett vei , der det å øke fleksibiliteten i fag- og yrkesopplæringen ble vektlagt. BNL er utålmodige; vekslingsmodell må implementeres i ordinær undervisning så hurtig som mulig.

BNL har vært tungt involvert i et forsøk med veklingsmodellen i Oslo. Her gjennomfører elever i rørleggerfaget, tømrerfaget og blikkenslagerfaget, fagutdanning i en vekslingsmodell. Gjennom tett samarbeid mellom skole, opplæringskontor, bedrift og næring har det blitt skapt viktige positive endringer, blant annet knyttet til elvenes motivasjon og læringsutbytte, og lærernes undervisningsmiljø.

Det må legges til rette for at fylkeskommunene tilbyr vekslingsmodeller for hele elevgruppen i utdanningsprogrammer der de lokale forutsetningene er til stede, og der de faglige rådene støtter en utprøving. Fagenes innhold, kompetansemål, den totale opplæringstiden i bedrift og skole samt forholdet mellom fellesfag og programfag skal i det alt vesentlige være den samme som for opplæring etter 2+2-modellen. For elever som følger opplæring i en vekslingsmodell vil prosjekt til fordypning kunne inngå som del av opplæringen i bedrift.

BNL mener derfor at:

  • Vekslingsmodellen skal bli hovedmodell for bygg- og anleggsteknikk
  • Stortingsmelding nr 20:  På rett vei må implementeres gjennom blant flere regionale forsøk med vekslingsmodellen
  • Fagutdanningens innretning må endres og i langt større grad fokusere på konkret utdanning i det enkelte lærefag
  • Vekslingsmodellen vil være noe mer ressurskrevende enn dagens utdanning, det er derfor viktig at bevilgningene til fagutdanningen økes og at rammebetingelser for lærebedriftene styrkes

 

KONTAKT

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Kjersti Grindal

Fagsjef kompetansepolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

Etter- og videreutdanning for ansatte er viktig for at byggenæringen skal kunne holde tritt med den tekniske utviklingen, endringer i regelverket og videreutvikle seg.

Næringen har stor etterutdanningsaktivitet, enkeltstående kurs og annen uformell etterutdanning, men det har ikke vært etablert formell etter- og videreutdanning i lærefag. Det er derfor viktig å få etablert et helhetlig og sammenhengende videreutdanningssystem - med sømløse overganger mellom de ulike utdanningene.

BNL arbeider aktivt for at flere skal ta den videreutdanningen som bedriftene trenger. Det er også viktig å få etablert et system som gjør det mulig å få godkjent moduler fra visse typer kurs og etterutdanning dersom ansatte senere ønsker å gjennomføre formell videreutdanning.

Dette vil og utvilsomt være viktig for rekrutteringen og synliggjøre for ungdom og voksne at man også etter fag-/svennebrev kan utvikle handverkskompetansen innen de offentlige utdanningsinstitusjoner.

Høsten 2014 starter Fagskolen Innlandet, på Gjøvik, i samarbeid med bygningsvernsenteret på Røros, Riksantikvaren og BNL, et videreutdanningstilbud innen bygningsvern. Tilbudet er en halvårsenhet som skal gjennomføres på deltid over ett år. BNL skal sammen med de andre samarbeidspartnerne videreutvikle dette tilbudet til en toårsenhet, samt at BNL sammen med andre samarbeidspartnere også skal videreutvikle andre relevante tilbud.  

 

BNL mener:

  • Det offentlige må prioritere å utvikle en solid formell videreutdanning i lærefag
  • Utvikling av slike tilbud må skje i tett i samarbeid med partene i arbeidslivet
  • Gjennom et helhetlig utdanningssystem skal en håndverker og fagarbeider på sikt kunne tilegne seg kompetanse i lærefaget på fagskole og/eller høyskole og/eller universitet
  • Det må etableres forutsigbare overganger mellom de forskjellige studiene

KONTAKT

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

Kjersti Grindal

Fagsjef kompetansepolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   982 04 144

  E-post:  

KONTAKT
siribergh_pf.jpg

Siri Bergh

Direktør arbeidsgiverpolitikk og HMS

  Telefon:   23 08 75 06

  Mobil:   480 25 101

  E-post:  

jorgenleegaard_pf.jpg

Jørgen Leegaard

Direktør samfunnspolitikk

  Telefon:   23 08 75 04

  Mobil:   481 48 240

  E-post:  

rannveiglandet_pf.jpg

Rannveig Ravnanger Landet

Direktør miljø- og energipolitikk

  Telefon:   23 08 75 18

  Mobil:   911 67 368

  E-post:  

jomartalsnesheggdal.jpg

Jomar Talsnes Heggdal

Fagsjef - næringspolitikk

  Telefon:  

  Mobil:   901 73 541

  E-post: