Arbeidstid

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er gjort følgende to unntak:

1. Ledende stilling 
Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.  Eksempel på slike stillinger kan være direktører, avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten selv kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats.

2. Særlig uavhengig stilling 
Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke tilstrekkelig at man kan kontrollere sin egen arbeidstid og/eller har fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan - og til hvilken tid - arbeidsoppgavene organiseres og gjennomføres.

Nattarbeid er ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Utgangspunktet for vurderingen er hvorvidt nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot forbudets formål, som er å verne arbeidstakerne mot de helsemessige belastninger som nattarbeid innebærer.

Før nattarbeid eventuelt iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte hvorvidt nattarbeid er nødvendig.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om nattarbeiddersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om spesielle forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for nattarbeid. Det kan f. eks. være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter.

Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for nattarbeid.

Loven gir nærmere regler om begrensninger i alminnelig arbeidstid for arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn 3 timer om natten og for nattarbeid som innebærer en særlig risiko for betydelige belastninger. Loven inneholder også bestemmelser om fritak fra nattarbeid.

Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Utgangspunktet for vurderingen vil være hvorvidt søndagsarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot forbudets begrunnelse, nemlig hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.

Før søndagsarbeid eventuelt iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte hvorvidt søndagsarbeid er nødvendig.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om søndagsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om særlige forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for søndagsarbeid. Det kan f. eks. være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter.

Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for søndagsarbeid.

Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes plikter arbeidsgiver, så fremt det er mulig, å drøfte nødvendigheten av det med de tillitsvalgte. Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid. Lovensgrenser for alminnelig arbeidstider:

• 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager

I tilfeller med skiftarbeid, søndagsarbeid, arbeid om natten m.m., er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke.

I tariffavtalene er den alminnelige arbeidstiden gjort kortere, 37,5 timer pr. uke. Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil dette være såkalt merarbeid. Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen.

Begrepet samlet arbeidstid omfatter både:

• alminnelig arbeidstid,
• merarbeid og
• overtidsarbeid.

Med "særlig og tidsavgrenset behov" menes det for eksempel:

• når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeidstakerne,
• når det er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,
• når det er oppstått uventet arbeidspress,
• når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress.

Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett pålegge overtidsarbeid i inntil:

• 10 timer i løpet av sju dager
• 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker
• 200 timer i løpet av 52 uker

Det kan avtales overtid på inntil:

• 20 timer i løpet av sju dager
• 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker
• 300 timer i løpet av 52 uker

Overtidsarbeid innenfor ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.

Arbeidstilsynet kan tillate overtidsarbeid på inntil

• 25 timer i løpet av sju dager, eller
• 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.

Overtidsarbeid innenfor de ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.

Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget. Det skal utbetales.

Rammeavtalene om arbeidstidsordninger i Fellesoverenskomsten for byggfag (bilagene 17 og 21) og Overenskomsten for private anlegg (bilagene 17 og 18) er like.

Rammeavtale om arbeidstidsordninger