Arbeidstid

Arbeidsmiljøloven definerer arbeidstid som den tiden en arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren. Loven setter begrensninger for hvor lang den daglige og ukentlige arbeidstiden kan være, og for når på døgnet arbeidstiden kan plasseres. Tariffbundne bedrifter har i tillegg egne regler gjennom overenskomstene.

klokke_fb.jpg

Definisjon på arbeidstid

Arbeidstid er den tiden som arbeidstaker står til disposisjon for arbeidsgiveren.
(Jf: Arbeidsmiljøloven)

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er gjort følgende to unntak:Ledende stillinger, og særlige uavhengige stillinger.

Reglene om arbeidstid gjelder i utgangspunktet for alle arbeidstakere, men det er gjort følgende to unntak:

1. Ledende stilling 
Med ledende stilling menes overordnede stillinger med klare lederfunksjoner.  Eksempel på slike stillinger kan være direktører, avdelingssjefer, kontorsjefer og andre som har et større ansvar i særlig grad kan treffe selvstendige avgjørelser på vegne av virksomheten selv kan vurdere og avgjøre behovet for egen arbeidsinnsats.

2. Særlig uavhengig stilling 
Med særlig uavhengig stilling menes arbeidstakere som ikke har direkte lederfunksjoner, men som likevel har overordnede og ansvarsfulle stillinger. Det er ikke tilstrekkelig at man kan kontrollere sin egen arbeidstid og/eller har fleksibel arbeidstid. En særlig uavhengig stilling må også innebære en tydelig og åpenbar selvstendighet eller uavhengighet i hvordan - og til hvilken tid - arbeidsoppgavene organiseres og gjennomføres.

Begrepet "arbeidstid" omfatter både den alminnelige arbeidstiden og overtid.

Lovens grenser for alminnelig arbeidstid er: 9 timer i løpet av en dag og 40 timer i løpet av sju dager.  For grupper med belastende arbeidstidsordninger, f.eks. skift-, turnus-, natt- og søndagsarbeid, er det fastsatt kortereukentlig arbeidstid:

  • 38 timer i løpet av sju dager (for arbeid som drives døgnet rundt på ukens hverdager)
  • 36 timer i løpet av sju dager (for arbeid som drives døgnet rundt, hele uken igjennom)      

I alle våre tariffavtaler er det avtalt at alminnelig arbeidstid for dagtid skal være:

  • 37,5 timer pr. uke
  • 36,5 timer for vanlig to skift
  • 35,5 timer for døgnkontinuerlig skiftarbeid
  • 33,6 timer for helkontinuerlig skiftarbeid.

Det vises til bilaget i tariffavtalene ”Nedsettelse av arbeidstiden pr. 1. januar 1987”

Det er tillatt å avtale en annen fordeling av arbeidstiden enn det som er lovens utgangspunkt. Forutsetningen er at arbeidstiden i gjennomsnitt holder seg innenfor grensene for alminnelig arbeidstid.

 Dette kalles gjennomsnittsberegning.

Gjennomsnittsberegning kan skje:

1. Etter avtale mellom arbeidstaker og arbeidsgiver:
Den alminnelige arbeidstiden må i løpet av maks ett år i gjennomsnitt  ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid, og heller ikke overstige :

  • 10 timer i løpet av 24 timer
  • 48 timer i løpet av sju dager

2. Etter avtale mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet som er bundet av tariffavtale:                                              

Den alminnelige arbeidstiden må i løpet av maks ett år i gjennomsnitt ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid, og heller ikke overstige :

  • 12,5 timer i løpet av 24 timer
  • 54 timer i løpet av sju dager

3. Etter tillatelse fra Arbeidstilsynet
Den alminnelige arbeidstiden må i løpet av maks 26 uker i gjennomsnitt ikke overstige lovens grenser for alminnelig arbeidstid. Samlet arbeidstid må heller ikke overstige:

  • 13 timer i løpet av 24 timer
  • 48 timer i gjennomsnitt i løpet av en periode på åtte uker.

Arbeidstidsordningen skal drøftes med arbeidstakernes tillitsvalgte og referat fra drøftingene skal vedlegges søknaden. Forutsetningen for tillatelse, er at Arbeidstilsynet finner arbeidstidsordningen helse- og velferdsmessig forsvarlig.

Arbeidstakere har noen krav knyttet til sammenhengende arbeidsfri. 

Arbeidstaker har krav på minst:

  • 11 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 24 timer
  • 35 timer sammenhengende arbeidsfri i løpet av 7 dager

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet med tariffavtale kan avtale en kortere arbeidsfri periode, men ikke kortere enn :

  • 8 timer daglig og 28 timer ukentlig.

Arbeidstaker har rett til minst én pause når den daglige arbeidstiden overstiger fem og en halv time. 

Dersom den daglige arbeidstiden er åtte timer eller mer, har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Dersom arbeidstakeren må oppholde seg på arbeidsplassen i pausen eller det ikke finnes tilfredsstillende pauserom, skal pausen regnes med i arbeidstiden.

Dersom arbeidet varer mer enn to timer utover alminnelig arbeidstid (merarbeid eller overtid), har arbeidstaker rett til pause på minst en halv time. Pausen regnes som en del av arbeidstiden.  

Arbeidsmiljøloven definerer nattarbeid som arbeid mellom kl. 21.00 og kl 06.00. 

Nattarbeid er ikke tillatt, med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Utgangspunktet for vurderingen er hvorvidt nattarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot forbudets formål, som er å verne arbeidstakerne mot de helsemessige belastninger som nattarbeid innebærer.

Før nattarbeid eventuelt iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte hvorvidt nattarbeid er nødvendig.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om nattarbeiddersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om spesielle forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for nattarbeid. Det kan f. eks. være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter.

Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for nattarbeid.

Loven gir nærmere regler om begrensninger i alminnelig arbeidstid for arbeidstakere som jevnlig arbeider mer enn 3 timer om natten og for nattarbeid som innebærer en særlig risiko for betydelige belastninger. Loven inneholder også bestemmelser om fritak fra nattarbeid.

Arbeidsmiljøloven definerer søndagsarbeid som arbeid mellom kl. 18.00 dagen før en søndag eller helgedag og til kl 22.00 på denne dag.

Søndagsarbeid er ikke tillatt med mindre arbeidets art gjør det nødvendig. Utgangspunktet for vurderingen vil være hvorvidt søndagsarbeid er nødvendig av produksjonsmessige grunner eller for å dekke samfunnets eller allmennhetens behov. Dette må vurderes opp mot forbudets begrunnelse, nemlig hensynet til arbeidstakernes sosiale og velferdsmessige behov.

Før søndagsarbeid eventuelt iverksettes, skal arbeidsgiver drøfte med arbeidstakers tillitsvalgte hvorvidt søndagsarbeid er nødvendig.

Arbeidsgiver og tillitsvalgte i virksomhet bundet av tariffavtale kan inngå skriftlig avtale om søndagsarbeid dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det. Det må dreie seg om særlige forhold hvor det i kortere perioder oppstår behov for søndagsarbeid. Det kan f. eks. være på grunn av sesongmessige svingninger, uventet arbeidspress eller andre upåregnelige begivenheter.

Arbeidstilsynet har ikke lenger anledning til å gi dispensasjon for søndagsarbeid.

Overtid er kun tillatt dersom det foreligger et særlig og tidsavgrenset behov for det.

Man kan med andre ord ikke bruke overtid som en fast ordning. Før overtidsarbeid og merarbeid iverksettes plikter arbeidsgiver, så fremt det er mulig, å drøfte nødvendigheten av det med de tillitsvalgte. Arbeid ut over arbeidsmiljølovens grenser for den alminnelige arbeidstid er overtidsarbeid. Lovensgrenser for alminnelig arbeidstider:

  • 9 timer i løpet av 24 timer og 40 timer i løpet av sju dager

I tilfeller med skiftarbeid, søndagsarbeid, arbeid om natten m.m., er alminnelig ukentlig arbeidstid 38 eller 36 timer pr uke.

I tariffavtalene er den alminnelige arbeidstiden gjort kortere, 37,5 timer pr. uke. Dersom det blir arbeidet ut over tariffavtalens grense for alminnelig arbeidstid men innenfor lovens grenser for alminnelig arbeidstid, vil dette være såkalt merarbeid. Overtid i lovens forstand blir det først når det arbeides ut over dette igjen.

Begrepet samlet arbeidstid omfatter både:

  • alminnelig arbeidstid,
  • merarbeid og
  • overtidsarbeid.

Med "særlig og tidsavgrenset behov" menes det for eksempel:

  • når uforutsette hendinger eller forfall blant arbeidstakerne,
  • når det er nødvendig for at ikke anlegg, maskiner, råstoffer eller produkter skal ta skade,
  • når det er oppstått uventet arbeidspress,
  • når det på grunn av mangel på arbeidskraft med spesiell kompetanse, sesongmessige svingninger e.l. har oppstått særlig arbeidspress.

Dersom vilkårene for å arbeide overtid er oppfylt, kan arbeidsgiver i kraft av sin styringsrett pålegge overtidsarbeid i inntil:

  • 10 timer i løpet av sju dager
  • 25 timer i løpet av fire sammenhengende uker
  • 200 timer i løpet av 52 uker

 

I virksomheter med tariffavtale kan arbeidsgiveren og de tillitsvalgte inngå skriftlig avtale om utvidet overtidsarbeid.

Det kan avtales overtid på inntil:

  • 20 timer i løpet av sju dager
  • 50 timer i løpet av fire sammenhengende uker
  • 300 timer i løpet av 52 uker

Overtidsarbeid innenfor ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.

 

Arbeidstilsynet kan etter søknad tillate utvidet overtidsarbeid i særlige tilfeller. 

Arbeidstilsynet kan tillate overtidsarbeid på inntil

  • 25 timer i løpet av sju dager, eller
  • 200 timer i løpet av en periode på 26 uker.

Overtidsarbeid innenfor de ovennevnte grenser kan bare pålegges arbeidstaker som i det enkelte tilfelle har sagt seg villig til det.

I tariffavtaler er overtidstillegget 50 prosent og 100 prosent og rett på overtidsbetaling allerede ved arbeid ut over avtalt arbeidstid (etter 37,5 timer og ikke etter 40 som er lovens grense for alminnelig arbeidstid.) Hvis bedriften ikke har tariffavtale har den ansatte bare krav på minst 40 prosent tillegg.

Det kan avtales avspasering av overtidstimer, time mot time. Derimot er det ikke tillatt å avtale avspasering av overtidstillegget. Det skal utbetales.

Fellesforbundet  og Arbeidsmandsforbundet har etter AML § 10-12  4 ledd en generell mulighet å inngå avvikende arbeidstidsordninger  med visse unntak og under visse forutsetninger. 

Rammeavtalene om arbeidstidsordninger i Fellesoverenskomsten for byggfag (bilagene 17 og 21) og Overenskomsten for private anlegg (bilagene 17 og 18) er like.

KONTAKT
bjarnebrunes_pf.jpg

Bjarne Brunæs

Advokat

  Telefon:   23 08 75 08

  Mobil:   908 33 783

  E-post:  

Iselin_svarthvit2.jpg

Iselin Bauer Seeberg

Advokat / forhandler

  Telefon:  

  Mobil:   95218569

  E-post:  

thomasscheen_pf.jpg

Thomas Scheen

Advokat

  Telefon:   23 08 75 09

  Mobil:   917 21 592

  E-post:  

annickeniversen_pf.jpg

Annicken Iversen

Advokat

  Telefon:   23 08 75 62

  Mobil:   992 07 731

  E-post: