Allmenngjøring og påseplikt

Det ble fastsatt forskrift om allmenngjøring av tariffavtaler for byggeplasser i Norge 1. januar 2007.

steinlegging_fb.jpg

Hva betyr allmenngjøring?

Allmenngjøring er vedtak om at en landsomfattende tariffavtale helt eller delvis skal gjelde for alle arbeidstakere som utfører arbeid av den art som avtalen omfatter, også for uorganiserte og utenlandske arbeidstakere. Allmenngjøring er hjemlet i lov av 4. juni 1993 nr. 58 om allmenngjøring av tariffavtaler m.v. og vedtas av Tariffnemnda etter krav fra en fagforening eller arbeidsgiverforening.

 

Forskriften gjelder for faglærte og ufaglærte arbeidstakere som utfører ”bygningsarbeid på byggeplasser.” Hva som regnes som bygningsarbeid fremgår av Fellesoverenskomsten for byggfag, § 1-1.

Bestemmelsen lyder:

1. Denne tariffavtale omfatter alt bygningsarbeid som tariffbundne medlemmer av NHO har eller får til utførelse i hele landet, også offshorearbeid i henhold til offshoreavtalen, bilag 16. Hvor denne tariffavtalenmellom NHO og LO gjelder eller blir gjort gjeldende etterførste ledd, kan ikke noen av partene fra dette tidspunktetslutte nye overenskomster med andre om avvikendebestemmelser for lønns- og arbeidsvilkår.Med bygningsarbeid menes bygge- og byggetekniskvirksomhet med tilliggende arbeider, herunder riving ogkildesortering på byggeplass.

Disse fag omfattes av overenskomsten:

Anleggsgartnerfaget, betongfagene, tømrere oginnredningssnekkere, murere og murarbeidere, rørleggere,kobber- og blikkenslagere, malere og byggtapetserere,isolatører, taktekkere, stillasbyggerfaget, ogindustrimalerfaget. I tillegg omfattes tømrer- ogmontasjearbeid i trehusindustrien.

Det som ovenfor er sagt om overenskomster gjelder ogsåde mellom organisasjonene opprettede akkordtariffer,eventuelt med de stedlige tilpasninger som er stadfestet avhovedorganisasjonene eller godkjent avRiksmeklingsmannen eller en av ham bemyndiget.De arbeidsgivere som omfattes av denne tariffavtalen måikke beskjeftige noen arbeidstakere på de stedertariffavtalen gjelder på vilkår som avviker fratariffavtalen.

 Heller ikke må noen arbeidstakere påta seg arbeid på vilkår som avviker fra tariffavtalen.Partene er enige om at det er av den største betydning at det skapes et gjensidig positivt miljø i bedriften.Det er enighet mellom partene om å arbeide aktivt for atbåde bedrift og arbeidstaker skal etterleve bestemmelsenei overenskomsten i samsvar med intensjonene.

2. Merknad for: malere og byggtapetserere

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, broer o.l.

3. Merknad for: Industrimalerfaget, stillasbyggerfaget ogisolatørfaget

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, moduler,prosessutstyr, broer, o.l.

4. Merknad for: rørleggere

Overenskomsten omfatter også arbeid på skip, moduler,prosessutstyr, broer, drivstoffanlegg med rørføringer samtfjernkjølinganlegg og lignende.

5. Definisjon

I de bestemmelser der det er henvist til bedriften menes enselvstendig og geografisk adskilt avdeling.

Bedriftstillitsvalgt / tillitsvalgt er definert i Hovedavtalen§ 5-1. Det vises i den forbindelse til Hovedavtalen § 5-11.

Forskriftens lønnssatser reguleres i takt med endringene i overenskomstens tilsvarende satser hvert år. Det er Tariffnemnda som i eget vedtak endrer satsene.

Her er de nye satsene gjeldende fra og med 28.10.2016

  • Fagarbeidere: 193,60 kroner
  • For ufaglærte uten bransjeerfaring: 174,00 kroner
  • For ufaglærte med minst ett års bransjeerfaring: 181,50 kroner
  • For arbeidstakere under 18 år: 116,70 kroner

Forskriftens fagarbeidersats kan bare kreves av ansatte som har offentlig fagbrev i det aktuelle faget i Norge

Dette innebærer at vedkommende må ha gjennomført og bestått fagopplæringen på vanlig måte. Bedriftsinterne fagbrev teller ikke i denne sammenhengen.

Utenlandske arbeidere regnes hovedsakelig som ufaglærte, selv om det påstås at de er ”faglærte”.  Utenlandsk fagpapirer må godkjennes i forhold til norske bestemmelser av myndighetene i hvert enkelt tilfelle. Søkeren må legge fram dokumentasjon på teori og praksis fra eget land og myndighetene må vurdere dette mot kravene i det norske fagopplæringssystemet slik at det blir like vilkår.

Det finnes en egen avtale mellom Norge og Sverige når det gjelder anerkjennelse av hverandres fagopplæring innen enkelte håndverksfag.

Som et eksempel på en mulig modell for å gjennomføre påseplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005

Departementet har i veiledningen til forskriften til informasjon og påseplikt uttalt følgende:

”Som et eksempel på en mulig modell for å gjennomføre påseplikten, kan det vises til den angitte kontraktsklausulen i rundskriv Nr. 2/2005  Løns- og arbeidsvilkår for arbeidarar som utførar tenestekontraktar og byggje- og anleggskontraktar for staten, se nedenfor. Det gjøres oppmerksom på at rundskrivet som implementerte ILO-konvensjon nr. 94 om arbeiderklausuler i offentlige arbeidskontrakter for staten, nylig er erstattet av forskrift 8. februar 2008 nr. 112 om lønns- og arbeidsvilkår i offentlige kontrakter. Klausulen går noe lenger enn det som kreves i henhold til påseplikten idet den også regulerer sanksjonsspørsmålet. Klausulen har følgende utforming:

« Leverandøren skal syte for at tilsette i eigen organisasjon og tilsette hos eventuelle underleverandørar ikkje har dårlegare løns- og arbeidsforhold enn det som følgjer av [ ... ]. Dette gjeld berre for tilsette som direkte medverkar til å oppfylle kontrakten. Leiaren av verksemda er ansvarleg for at denne regelen vert etterlevd.

Alle avtaler leverandøren inngår som inneber utføring av arbeid under denne kontrakten skal innehalde tilsvarande føresegner.

Dersom leverandøren ikkje etterlever klausulen, har oppdragsgjevaren rett til å halde tilbake delar av kontraktssummen til det er dokumentert at forholdet er i orden. Summen som blir tilbakehalden skal svare til ca. 2 gonger innsparinga for arbeidsgjevaren.

Leverandøren skal på oppmoding leggje fram dokumentasjon om dei løns- og arbeidsvilkåra som vert nytta. Dokumentasjonsplikta omfattar også underentreprenørar (underleverandørar). »

BNL har utarbeidet en sammenstilling av viktigste elementer ved utføring av påseplikt og kontroll på bygg – og anleggsplasser.

Oversikten inneholder informasjon om gjeldende minstelønn, eventuelle andre godtgjørelser, tillegg og satser, samt regler for arbeidstid. Vi håper at informasjonen bidrar til lettere kontroll av lønn- og arbeidsvilkår og være et ledd i medlemsbedriftenes seriøsitetsarbeid.

KONTAKT
thomasscheen_pf.jpg

Thomas Scheen

Advokat

  Telefon:   23 08 75 09

  Mobil:   917 21 592

  E-post:  

bjarnebrunes_pf.jpg

Bjarne Brunæs

Advokat

  Telefon:   23 08 75 08

  Mobil:   908 33 783

  E-post:  

annickeniversen_pf.jpg

Annicken Iversen

Advokat

  Telefon:   23 08 75 62

  Mobil:   992 07 731

  E-post: